Medvirkning • Erfaringer, dokumentasjon og blogg

Medvirkningserfaringer fra plansaker viser at folk ofte ønsker utbygging velkommen, men vil ha sitt lovbestemte ord med i laget. Skal medvirkning fungere i praksis, må kommunene utvikle by- og stedsplaner som implementeres i reguleringsplaner. Medvirkning allerede fra i idéfasen i områdereguleringer og detaljreguleringer kan bidra til å utnytte innbyggernes kunnskap og dempe konfliktnivået. Gjennom god medvirkning kan partene bli samlet fremfor splittet. Dette kan i neste omgang bidra til å forhindre at planarbeid drar unødvendig ut i tid. Næringsliv og samfunn lider store tap i dag som følge av forsinkelser og kvalitetstap som god medvirkning kunne ha bidratt til å forhindre. Boligmangel og unaturlig høye boligpriser er blant konsekvensene.

Siste fra medvirkningsbloggen

Formidler blandede erfaringer fra innbyggerdeltakelse

Mange enkeltpersoner og interesseorganisasjoner gjør seg dårlige erfaringer fra medvirkningsprosesser og lukker boka etter tapte kamper uten å videreføre sine erfaringer så mye. Dermed får rike kommuner og utbyggere et overtak fordi de om og om igjen møter uerfarne representanter for innbyggerdemokratiet. På medvirkning.no finner du lovparagrafer, retningslinjer, forskning, erfaringer og betraktninger på ett sted. Nettstedet er en del av borgerrettstiltaket Medvirkningsombudet som fra oktober 2018 har jobbet for å synliggjøre fraværet av offentlige ombud i medvirkningssaken (statsforvalteren, sivilombudet og politikere i deres ombudsrolle).

Initiativtakeren Christian Sømme innehar i dag rollen som Medvirkningsombudet (selvutnevnt og honorært). Det innebærer at han i blant bidrar med råd og foredrag mot honorar som for eksempel et vennlig takk, traktkantarellchutney eller reisekostnader og penge-godtgjørelse fra kommuner, universiteter, høgskoler, debattarenaer og andre som har god råd til det. Ta kontakt. Juridisk sett er Medvirkningsombudet (selvutnevnt) et pro bono-tiltak i regi av Viis.

Dokumentsamling medvirkning

Myndigheter

Oslo kommune: Medvirkning i innsendte reguleringsplaner. Veileder for forslagsstillere og fagkyndige

Fra organisasjoner

Medvirkningsnettverk

Oslo Velforbund driver  Nettverk for medvirkning

Estetikk, veiledere,  byplan

Estetikk bør inn i reguleringsplan, men estetikk-veilederne i denne Dropbox-mappen kan inspirere til dette. Også byplan for Lillestrøm m.m.

Hovedproblemer medvirkning i reguleringsplaner

Problemene utgjør veldokumenterte, demokratiske svik som ombudene våre prioriterer dårlig eller mangler kunnskap om.

Hovedproblem nr. 1 Innbyggere blir sjeldent invitert før planene egentlig er ferdige. Da har planetat og utbyggere allerede blandet sine idéer, store penger, personlige smakspreferanser og fagkompetanse sammen til noe som de absolutt ikke vil endre. Innbyggerne har da veldig lite påvirkningsmulighet (0,5–1,5%?). Det oppstår skinnmedvirkning hvor deltakerne blir medvirkningsgisler fordi dokumentasjonen viser at de har medvirket enda de i realiteten ikke har gjort det. Medvirkningsforskere skiller ikke på lovbestemt medvirkning og direktepåvirkning, og kommunerevisjon ser på de enkelte medvirkningsprosessene, ikke på helheten.

Skal innbyggerne kunne bli hørt trengs langsiktige by- og stedsplaner med bred innbyggerdeltakelse. Slike planer må fornyes regelmessig og implementeres i kommuneplanens arealdel, områdereguleringer og detaljreguleringer.

 

Hovedproblem nr. 2 Utbyggere og kommuner setter til side Norges lover ved bare å invitere (mange deltar ikke) til innbyggerdeltakelse, mens loven krever at alle berørte interesser skal få medvirke (det er noe annet enn å bli invitert). Kommunene har ansvaret – også for utbyggernes medvirkning.

Hovedproblem nr. 3 By- og kommunestyrer (representativt styresett) kjenner faktisk ikke eller bruker ikke sin makt til å sørge for at medvirkningen blir hensyntatt. Dermed tilraner de seg makt fra lovbestemt direktedemokrati. Dette undergraver innbyggernes tillit til politikken. Politikerne må lære mer om grunnleggende om medvirkning.

Paradoksalt nok verken kan eller vil by- og kommunepolitikere gjøre mye når sakene kommer til behandling, enda de ofte misliker sakene de beslutter. De blir i realiteten ofre sin egen, dårlige og slurvete langtidsplanlegging hvor stikkord er by- og stedsplaner. Nære bånd,  ressursforskjeller, upolitiske beslutningsorganer og indre maktkretser i politiske partier medfører at utbyggere settes langt foran velgerne. Ansvaret er likevel udiskutabelt politisk.

Test medvirkningen

Får du delta slik plan- og bygningslovens paragraf 1 beskriver? Ta denne testen som en bevisstgjøring. Testen er bygd opp rundt KMDs metodeoversikt. Det er ikke meningen at den skal være enkel og kjapp, men belysende.