Lovbestemt medvirkning tilsidesettes av politikere og offentlige tjenestemenn

Med loven i hånd ønsker folk å medvirke når byer, steder, land og strand utvikles. Men, fordi medvirkning hver dag tilsidesettes er én ting sikkert: Det du ser rundt deg er fremmet byråkratisk og vedtatt politisk på tvers av lovbestemt direktedemokrati. Mange skyter på utbyggerne, men bommer på blinken fordi planvedtak gjøres av politikerne. Byråkratiet, offentlige ombud/klageinstanser og kommunerevisjoner domineres av samme herskergruppe utenfor folkets kontroll. Kommunalt vedtatte og langsiktige by- og stedsplaner kan føre til at medvirkning i plansaker vil fungere i praksis. Medvirkning allerede i idéfasen vil fremme innbyggernes kunnskap og ønsker – og dempe konfliktnivået. Situasjonen i dag skaper forsinkelser og store tap for næringsliv og samfunn inkludert boligmangel, høye boligpriser og estetisk kvalitet.

Kunnskap er avgjørende i kampen din. Se og bruk tid på vår store dokumentsamling om medvirkning

“Klarere krav til medvirkning og innsats i en tidlig fase av planprosessen vil fort kunne bety store besparelser i senere faser, og medføre færre klager og innsigelser som i dag tar svært mye tid og kapasitet i de kommunale plan- og bygningsetater.”

 

Planlovutvalgets andre utredning med lovforslag ((NOU 2003: 14, side 236): Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II

Siste fra medvirkningsbloggen

Er det egentlig utbyggernes feil?

Er det egentlig utbyggernes feil?

Utbyggere utformer detaljreguleringsplaner og mange mener derfor at det er utbyggernes feil at byer, steder, land og strand blir utviklet og seende ut som det gjør. Utbyggere kan med rette beskyldes for grådighet, dårlig smak og bruk av ufine pressmidler, men all den...

Dokumentsamling medvirkning

Hovedproblemer medvirkning i reguleringsplaner

Problemene utgjør veldokumenterte, demokratiske svik som ombudene våre prioriterer dårlig eller mangler kunnskap om.

Hovedproblem nr. 1 Innbyggere blir sjeldent invitert før planene egentlig er ferdige. Da har planetat og utbyggere allerede blandet sine idéer, store penger, personlige smakspreferanser og fagkompetanse sammen til noe som de absolutt ikke vil endre. Innbyggerne har da veldig lite påvirkningsmulighet (0,5–1,5%?). Det oppstår skinnmedvirkning hvor deltakerne blir medvirkningsgisler fordi dokumentasjonen viser at de har medvirket enda de i realiteten ikke har gjort det. Medvirkningsforskere skiller ikke på lovbestemt medvirkning og direktepåvirkning, og kommunerevisjon ser på de enkelte medvirkningsprosessene, ikke på helheten.

Skal innbyggerne kunne bli hørt trengs langsiktige by- og stedsplaner med bred innbyggerdeltakelse. Slike planer må fornyes regelmessig og implementeres i kommuneplanens arealdel, områdereguleringer og detaljreguleringer. Staten må holde seg i skinnet og ikke overkjøre lokaldemokratiet med knutepunktstrategier og annen sentralmakt.

 

Hovedproblem nr. 2 Utbyggere og kommuner setter til side Norges lover ved bare å invitere (mange deltar ikke) til innbyggerdeltakelse, mens loven krever at alle berørte interesser skal få medvirke (det er noe annet enn å bli invitert). Kommunene har ansvaret – også for utbyggernes medvirkning.

Hovedproblem nr. 3 By- og kommunestyrer (representativt styresett) kjenner faktisk ikke eller bruker ikke sin makt til å sørge for at medvirkningen blir hensyntatt. Dermed tilraner de seg makt fra lovbestemt direktedemokrati. Dette undergraver innbyggernes tillit til politikken. Politikerne må lære mer om grunnleggende medvirkning.

Paradoksalt nok verken kan eller vil by- og kommunepolitikere gjøre mye når sakene kommer til behandling, enda de ofte misliker sakene de beslutter. De blir i realiteten ofre sin egen, dårlige og slurvete langtidsplanlegging hvor stikkord er by- og stedsplaner. Nære bånd,  ressursforskjeller, upolitiske beslutningsorganer og indre maktkretser i politiske partier medfører at utbyggere settes langt foran velgerne. Ansvaret er likevel udiskutabelt politisk.

Formidler blandede erfaringer fra innbyggerdeltakelse

Mange enkeltpersoner og interesseorganisasjoner gjør seg smertelige erfaringer med medvirkningsprosesser og trekker seg utslitte tilbake uten å dele erfaringene sine. Dermed får kommuner og utbyggere et permanent overtak fordi de om og om igjen møter uerfarne folk. Her på medvirkning.no er kunnskap og erfaringer samlet i form av lovparagrafer, retningslinjer, forskning, erfaringer og betraktninger. Nettstedet er en del av borgerrettstiltaket Medvirkningsombudet (selvutnevnt og honorært) som fra oktober 2018 har jobbet for å synliggjøre fraværet av offentlige ombud i medvirkningssaken (statsforvalteren, sivilombudet og politikere i deres ombudsrolle).

Initiativtakeren Christian Sømme innehar i dag rollen som Medvirkningsombudet (selvutnevnt og honorært). Det innebærer at han i bidrar med gratis kunnskap, råd og foredrag til mange og mot honorar fra kommuner, universiteter, høgskoler, debattarenaer og andre som har god råd. Ta kontakt. Juridisk sett er Medvirkningsombudet (selvutnevnt og honorært) et pro bono-tiltak i regi av Viis.

Test medvirkningen

Får du delta slik plan- og bygningslovens paragraf 1 beskriver? Ta denne testen som en bevisstgjøring. Testen er bygd opp rundt KMDs metodeoversikt. Det er ikke meningen at den skal være enkel og kjapp, men belysende.