Medvirkning • Erfaringer, dokumentasjon og blogg
Medvirkningserfaringer viser at folk aksepterer behovet og ønsker utbygging velkommen, men vil ha sitt lovbestemte ord med i laget. Når lovens bokstav om medvirkning brytes, svikter vårt demokrati på en måte som vi helst forbinder med helt andre regimer enn vårt. Fordi partene blir splittet i stedet for samlet trekker reguleringsarbeid unødvendig ut i tid og resulterer i fremmedgjørende steds- og byutvikling. Politikerne blir lite annet enn sandpåstrøere i prosessene, men sitter likevel udiskutabelt med hovedansvaret enda alle peker på utbyggerne. En hel byggeindustri lider store tap som følge av forsinkelsene, samtidig som samfunnet ikke får eiendomsutvikling i tempoet vi trenger med blant annet unaturlig høye boligpriser som konsekvens.
Dokumentsamling innbyggerdeltakelse
Myndigheter
Regjeringen: Innbyggerdeltakelse i planprosesser
Regjeringen: Medvirkning i planleggingen
Regjeringen: Veileder barn og unge i plan og byggesak spesifikt om tidlig medvirkning barn og unge i 3.2.7
Fra organisasjoner
Forskning og rapporter
NMBU doktorgradsavhandling Lillin Cathrine Knudtzon “Kan vi snakke om medvirkning”
“Helvete i Paradis”, Lillin Cathrine Knudtzon; Lovpålagt medvirkning praktiseres lite.
Politiske vedtak
Debatthefter
“Direktedemokrati i stedsutviklingen”, av Audun Engh, vinner Agenda Magasins kronikkonkurranse.
Lov og veiledning
Lovkommentar plan- og bygningsloven (rev. 2020): Planmyndigheten sørge for åpen, bred og tilgjengelig medvirkning. Alle berørte skal delta på mest mulig like vilkår (s.64-66).
Hovedproblemer
Problemene utgjør veldokumenterte, demokratiske svik som ombudene våre prioriterer dårlig.
Hovedproblem nr. 1 i dag er at utbyggere og kommuner setter til side Norges lover ved bare å invitere (mange deltar ikke) til innbyggerdeltakelse, mens loven krever at alle berørte interesser skal få medvirke (det er noe annet enn å bli invitert). Kommunene har ansvaret – også for utbyggernes medvirkning.
Hovedproblem nr. 2 er at innbyggere ikke blir invitert før planene er mer eller mindre ferdige. Da har planetat og utbyggere allerede blandet sine idéer, store penger, personlige smakspreferanser og fagkompetanse sammen til
noe de har minimal endringsvilje i forhold til. I en slik situasjon vil innbyggerne ha forsvinnende lite innvirkning (0,5–1,5%?), vi får skinnmedvirkning og deltakerne blir gisler når papirene viser at de har medvirket enda de i realiteten ikke har gjort det.
Hovedproblem nr. 3 er at by- og kommunestyrer ((representativt demokrati) ikke bruker sin makt til å sørge for at medvirkningen blir hensyntatt og dermed tilraner seg makt fra lovbestemt direktedemokrati. Dette undergraver innbyggernes tillit til politikken.
Paradoksalt nok verken kan eller vil by- og kommunepolitikere gjøre mye når sakene kommer til behandling. Nære bånd til utbyggere setter disse foran velgerne.
Nettstedet Medvirkningsefaringer overtar etter borgerrettstiltaket Medvirkningsombudet (selvutnevnt) som fra oktober 2018 til oktober 2021 rettet oppmerksomheten mot sviktende innsats fra de offentlige ombudene og politikere i deres ombudsrolle. For at Medvirkningserfaringer skal kunne opprettholdes trengs bidrag og ledelse fra nye personer med medvirkningskompetanse gjerne også innenfor sektorer utenfor planprosesser. Ta kontakt.
Innbyggernes organisasjoner utestengt fra forhåndsdialog for planprogrammer
Innbyggerne er i praksis utestengt fra den avgjørende forhåndsdialogen tilknyttet utarbeidelse av planprogrammer. Lov og praksis på området legger til rette for etatisme ved å sette offentlige etater i føringen. Representerer ikke offentlige etater folket? Mulig, men...
Politikerhåndtering av medvirkning avgjørende for planprosessers demokratiske legitimitet
Hovedsakelig er det den liberale demokratimodell som er hjemlet og praktisert i norsk reguleringsplanlegging, hvor det åpnes for innspill fra sivilsamfunnet som politikerne kan vurdere. Dette innebærer at hvordan politikerne håndterer slike innspill blir særlig...
Lovpålagt involvering av berørte praktiseres lite
Artikkelen "Helvete i Paradis - demokratisk kamp ved fortetting" av Lillin Cathrin Knudtzon underbygger at plan- og bygningslovens bestemmelse om at forslagsstiller skal sørge for involvering av berørte, i liten grad praktiseres i dag. Artikkelen sto i Kart og plan....
Test medvirkningen
Får du delta slik plan- og bygningslovens paragraf 1 beskriver? Ta denne testen som en bevisstgjøring. Testen er bygd opp rundt KMDs metodeoversikt. Det er ikke meningen at den skal være enkel og kjapp, men belysende.