Medvirkning • Erfaringer, dokumentasjon og blogg
Medvirkningserfaringer fra plansaker viser at folk ofte ønsker utbygging velkommen, men vil ha sitt lovbestemte ord med i laget. Skal medvirkning fungere i praksis, må kommunene drive steds- og byutvikling med enda lengre perspektiv enn kommuneplaner. Medvirkning allerede fra i idéfasen i områdereguleringer og detaljreguleringer kan bidra til å utnytte innbyggernes kunnskap og dempe konfliktnivået. Gjennom god medvirkning kan partene bli samlet fremfor splittet. Dette kan i neste omgang bidra til å forhindre at planarbeid drar unødvendig ut i tid. Næringsliv og samfunn lider store tap i dag som følge av forsinkelser og kvalitetstap som god medvirkning kunne ha bidratt til å forhindre. Boligmangel og unaturlig høye boligpriser er blant konsekvensene.
Siste fra medvirkningsbloggen
Medvirkning om estetikk blir langvarig i reguleringsbestemmelser
Mye medvirkning handler om estetikk – hvordan nærmiljøet skal se ut. Gjennom estetiske føringer som del av reguleringsbestemmelsene i kommuneplan og reguleringsplaner kan medvirkning få langvarig effekt. Behovet for omkamper ved hver eneste nytt planarbeid kan bli...
Kommuneplanens arealdel for Oslo – høringsinnspill om medvirkning
I høringsutkastet til ny kommuneplanens arealdel for Oslo er det ikke lett å finne spor av foregangskommunen Oslo på medvirkning eller sikring av reell medvirkning tilknyttet innhold i kommuneplaners arealdel som vil ha store konsekvenser for lokalmiljøet, slik...
Vellet er en sentral initiativtaker og aktør i lokale plansaker
Vellet er en sentral initiativtaker og aktør i lokale plansaker, selv om deltakelsen synes å ha sunket noe. Det står mye arbeid igjen for å skape gode møteplasser i lokalsamfunnet som på en effektiv måte tilfredsstiller innbyggernes behov for deltakelse og...
Formidler blandede erfaringer fra innbyggerdeltakelse
Mange enkeltpersoner og interesseorganisasjoner gjør seg dårlige erfaringer fra medvirkningsprosesser og lukker boka etter tapte kamper uten å videreføre sine erfaringer så mye. Dermed får rike kommuner og utbyggere et overtak fordi de om og om igjen møter uerfarne representanter for innbyggerdemokratiet. Nettstedet samler lovparagrafer, retningslinjer, forskning, erfaringer og betraktninger på ett sted. Nettstedet er en del av borgerrettstiltaket Medvirkningsombudet som fra oktober 2018 har jobbet for å synliggjøre fraværet av offentlige ombud i medvirkningssaken (statsforvalteren, sivilombudet og politikere i deres ombudsrolle).
Initiativtakeren Christian Sømme innehar i dag rollen som Medvirkningsombudet (honorært). Det innebærer at han i blant bidrar med råd og foredrag mot honorar som for eksempel et vennlig takk, traktkantarellchutney eller reisekostnader og penge-godtgjørelse fra kommuner, universiteter, høgskoler, debattarenaer og andre. Ta kontakt.
Dokumentsamling medvirkning
Myndigheter
Regjeringen: Innbyggerdeltakelse i planprosesser
Regjeringen: Medvirkning i planleggingen
Regjeringen: Veileder barn og unge i plan og byggesak spesifikt om tidlig medvirkning barn og unge i 3.2.7
Oslo kommune: Medvirkning i innsendte reguleringsplaner. Veileder for forslagsstillere og fagkyndige
Fra organisasjoner
Medvirkningsnettverk
Oslo Velborbund driver Nettverk for medvirkning
Forskning og rapporter
NMBU doktorgradsavhandling Lillin Cathrine Knudtzon “Kan vi snakke om medvirkning”
“Helvete i Paradis”, Lillin Cathrine Knudtzon; Lovpålagt medvirkning praktiseres lite.
Forarbeid til pbl i NOU 2001:7 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven
Politiske vedtak
Oslo bystyre ber bystyret utrede mulighetene for bydelen som medvirkningsvertsskap (side 20).
Debatthefter
“Direktedemokrati i stedsutviklingen”, av Audun Engh, vinner Agenda Magasins kronikkonkurranse.
Lov og veiledning
Lovkommentar plan- og bygningsloven (rev. 2020): Planmyndigheten sørge for åpen, bred og tilgjengelig medvirkning. Alle berørte skal delta på mest mulig like vilkår (s.64-66).
Hovedproblemer medvirkning til reguleringsplaner
Problemene utgjør veldokumenterte, demokratiske svik som ombudene våre prioriterer dårlig.
Hovedproblem nr. 1 Utbyggere og kommuner setter til side Norges lover ved bare å invitere (mange deltar ikke) til innbyggerdeltakelse, mens loven krever at alle berørte interesser skal få medvirke (det er noe annet enn å bli invitert). Kommunene har ansvaret – også for utbyggernes medvirkning.
Hovedproblem nr. 2 Innbyggere blir sjeldent invitert før planene egentlig er ferdige. Da har planetat og utbyggere allerede blandet sine idéer, store penger, personlige smakspreferanser og fagkompetanse sammen til noe absolutt
ikke vil endre. Innbyggerne har da veldig lite påvirkningsmulighet (0,5–1,5%?). Det oppstår skinnmedvirkning hvor deltakerne blir medvirkningsgisler fordi dokumentasjonen viser at de har medvirket enda de i realiteten ikke har gjort det. Forskere forsker på de enkelte medvirkningsprosessene, ikke på helheten.
Hovedproblem nr. 3 By- og kommunestyrer (representativt demokrati) bruker ikke sin makt til å sørge for at medvirkningen blir hensyntatt og dermed tilraner seg makt fra lovbestemt direktedemokrati. Dette undergraver innbyggernes tillit til politikken.
Paradoksalt nok verken kan eller vil by- og kommunepolitikere gjøre mye når sakene kommer til behandling. Nære bånd og ressursforskjeller setter utbyggere foran velgerne.
Test medvirkningen
Får du delta slik plan- og bygningslovens paragraf 1 beskriver? Ta denne testen som en bevisstgjøring. Testen er bygd opp rundt KMDs metodeoversikt. Det er ikke meningen at den skal være enkel og kjapp, men belysende.