Ville bygninger og steder blitt så fæle som nå hvis innbyggerne hadde fått medvirke slik som det er bestemt i plan- og bygningsloven? Nei, og det er grunnen til at Arkitekturopprøret Norge har medvirkning som tema.

Samtidig har svært mange erfaringer med at de ikke blir hørt i medvirkningsprosessene. Det gjelder også naboer til det redselsfulle Moxy Hotell i Tromsø som nettopp fikk Grøss-medaljen.

Hvordan kan man da sette sin lit til medvirkning?

Det kan man ikke, slik det er nå. Og, slik det er nå skyldes mange faktorer. En av dem er at heller ikke politikere i by- og kommunestyrer har særlig mer rede enn deg på dette, viser det seg. Det er forståelig for nyvalgte representanter.

Les mer: Lovpålagt involvering av berørte praktiseres lite viser forskningsrapport

Virkeligheten kommunepolitikerne møter er å være saksbehandlere for et enormt saksgrunnlag. Det er ikke mulig å lese alt. De må støtte seg til partikolleger og planetater. De får dessuten så mange plansaker til votering at de vanskelig kan klare å forandre alle – om i det hele tatt noen. Årsaken er at dokumentene allerede er breddfulle av juridisk forpliktende innhold. Masse intrikat arbeid er nedlagt. Endringer eller stopping av planene kan medføre erstatningskrav. Du skal være vågal som politikere for å tørre dette.

Politikerne må derfor jobbe langsiktig og legge estetiske føringer lenge før plandokumentene kommer til kommunestyret. Men, her finner de mange saftige motstandere i planetatene. Mange medarbeidere der ønsker ikke innblanding fra de folkevalgte eller så kan heller ikke etatens medarbeidere nok verken om estetikk eller det juridiske grunnlaget. I mange småkommuner har de for eksempel kanskje én eneste medarbeider som steller med plansaker og har andre oppgaver i tillegg.

I andre kommuner, derimot, kan det se ut som om de det skorter på vilje, evne til å lese og grunnleggende forståelse av deres rolle som ansatte i et demokratisk styrt samfunn.

Uansett er det politikernes ansvar å ta fatt og legge føringer for estetikk og utforming av byer og steder – ja, gjør de ikke det, så vil de bare måtte fortsette med å strø sand på elendige plansaker. Mange av dem fighter mot medvirkning fordi de selv vil beslutte, og det dår de – de dår besluttet riktig masse dårlig og det er udiskutabelt deres ansvar selv om beslutningene er elendige.

Føringene må som minimum legges i kommuneplanens arealdel som er juridisk forpliktende. Denne skal vedtas i hver kommunestyreperiode, men dette slurves det med eller forenkles ved kjappe vedtak om å videreføre den gamle.

Les mer: Hvordan få til medvirkning i byggesaker på en inngåedne måte

Men, alle forstår at du ikke former et sted eller by langsiktig i fireårs rykk og napp. Derfor må man lage større by- og stedsplaner – gjerne med rullerende fornyelse. Dette lærer de sikkert ikke på skolen, for det står ikke i plan- og bygningsloven, men dette er veien. Lillestrøm har lagd en slik byutviklingsplan, riktignok etter å ha ødelagt mye for seg selv i mange år.

Bygningslovutvalget som jobbet forut for dagens plan- og bygningslov anbefalte å inkludere estetikk i plan. Det betyr å definere estetikken i plandokumenter. Det er vel knapt en politiker som vet om dette eller medarbeidere i planetater? Alle arkitekturopprørøere og andre som ønsker mer humant utformede byer og tettsteder må imidlertid vite om dette. Vi må vite at design/formingsveiledere som i denne Dropbox-en ikke blir brukt, men at retningslinjer for estetikk og utforming som en del av en kommuneplan (arealdel), områdereguleringsplan eller detaljreguleringsplaner er juridisk forpliktende. Veiledere kal bli satt tilside, ikke slike planer like lett.

Kan by- og stedsplaner være juridisk forpliktende? Jeg er ikke sikker, men kommunestyrers vedtak gjelder. Jeg ser imidlertid med hvilken letthet Oslo kommune tilsidesetter sine egne vedtak hvis det passer makthaverne eller de mektige etatene. Derfor må by- og stedsplaner reflekteres i hver eneste kommuneplan for sikring av gjennomføring.

Vi må lære politikerne dette hvis vi ønsker å måtte slippe å dele ut flere Grøss-medaljer en gang i den rosenrøde fremtid. Personlig har jeg utviklet min aktivisme for human by- og stedsutvikling til å bli Medvirkningsombudet (selvutnevnt og honorært). Dette er fordi de egentlige ombudene ikke gjør jobben sin inkludert statsforvalterne, sivilombudet/kvinnen eller politikere i sin ombudsrolle. Sivilombudet sier for eksempel (skriftlig) at de følger med på medvirkningsområdet, men noen inngripen ser vi ikke. Styggedommen i Tromsø ville dessuten være fiks ferdig bygget før disse introverte ombudsfolka får fattet noe som helst vedtak.

Ta deg tid til å lese om det juridiske grunnlaget for estetikk – et grunnlag som Tromsø-politikere med varme for innbyggere skulle ha lagt til grunn for 15 år siden. Og et grunnlag som dagens politikere må legge til grunn nå hvis det ikke skal bli enda mer opprør og dalende tillit til det representative styresett – våre politikere.