Behandlingen av arkitekturpolitikkforslaget i Oslo bystyre vil vise om kommunen mener alvor om medvirkning og ikke vil følge etter byrådets marginalisering av innbyggernes demokratiske medvirkningsrettigheter.
Senere kommentar: Forslaget til arkitekturpolitikk for Oslo ble vedtatt 26. februar 2020 uten korrigering av medvirkningsparagrafene. Dermed strøk Oslo til medvirkningseksamen og trenger å gå opp på nytt.
Forslaget til Arkitekturpolitikk ble behandlet i Byrådet i august 2019 og er sendt til Bystyret for behandling. På nettstedet for forslaget hevder kommunen det oversendte dokument er et resultat av et godt og bredt medvirkningsarbeid. Under Visjon og innsatsområder punkt D «En by som mobiliserer folk til samskaping» skriver byrådet:
Utviklingen av byen er ikke et arbeid forbeholdt kommunen, eller offentlige eller private utviklingsaktører alene. I Oslo skaper vi byen sammen.
Les mer: Viser Oslo vei innenfor medvirkning slik bystyret har vedtatt?
Da er det paradoksalt at de tre punktene knyttet til medvirkning er identiske med forslaget med høringsfrist 8. mai 2019. Mangelen på medvirkningskompetanse og -vilje er tydelig.
I mitt leserinnlegg om arkitekturpolitikk i Dagsavisen 28. mai 2019 påviser jeg nettopp at de tre konkrete medvirkningsforslagene i høringsrunden handler lite om reell, aktiv og dekkende medvirkningen slik Plan- og bygningsloven krever.
Mål 10.1 «Legge til rette for medvirkning i byutviklingen i innbyggernes egne nærmiljøer, for eksempel med mobile utstillinger» viser at byrådet ikke ønsker innspill i forkant av prosesser, men sandpåstrøing på forslagsstillernes egne idéer.
Med mål 10.2 «Utvikle digitale medvirkningsplattformer hvor innbyggerne over internett kan vurdere og kommentere forslag.» legger byrådet også opp til at makthaverne skal fremme og innbyggerne få kommentere ferdige forslag. Har Oslo kommune virkelig så liten tiltro til sine egne innbyggeres evne til å bidra med idéer til utvikling av sine egne nærområder?
Mål 10.3 lyder «Styrke lokalt eierskap til og ivaretakelse av grøntområder, vassdrag og andre fellesgoder gjennom samarbeid som «adopter en park» og lignende» handler om å la innbyggerne drive eiendomsforvaltning, ikke om medvirkning.
Men, selv etter høringsprosessen holde byrådet fast ved målformuleringene som henviser innbyggerne til bare å kommentere idéene til arkitekter, utbyggere og Oslo kommunes plan- og bygningstetat. Da er det bortimot håpløst å få snudd på noe som helst. Fremgangsmåten byrådet ønsker er den samme som vi stort sett ser i alle større, offentlige reguleringsprosesser i Oslo og som folk reiste seg mot senest under valgkampen.
Mitt forslag til nytt hovedmål er:
Invitere representative utvalg av innbyggerne til åpne idéprosesser så tidlig i arbeidet at planer ikke er lagt og innbyggerne har reell mulighet til å få frem sine idéer. Behandle innbyggernes ideer faglig og ikke tilsidesette dem på grunnlag av egne idé-preferanser.
Nå er det opp til i første omgang Byutviklingskomitéen og deretter Oslo bystyre å vise innbyggerne om medvirkning i hovedstaden fortsatt bare skal være en vits.
Skal medvirkning i hovedstaden fortsatt bare være en vits? Det vil den være dersom Oslo bystyret vedtar byrådets forslag til Arkitekturpolitikk, spør selvutnevnt medvirkningsombud Christian Sømme.