Oslo kommune har publisert artikkelen “Bedre medvirkning? Ja takk!“. Medvirkningsombudet stiller seg tvilende til om arbeidet vil få særlig effekt.
Vi tviler fordi Oslo kommune i så mange år har vist så ettertrykkelig at medvirkning blir tatt lett på. Medvirkningsområdet er komplekst. God medvirkning forutsetter gjennomgående ønske om å få til medvirkning og ikke bare deltakelse, slik det er belyst i medvirkningsrapport fra NIBR.
I en egen rapport med fokus på Oslo fra NIBR er også nedslående lesning. Noe av problemet er at rapporten er lagd for ikke veldig mange år siden, men såpass lenge siden at det har vært rikelig anledning til å implementere resultatene. Når det ikke er gjort, skyldes det mangel på vilje.
Noen vil kanskje si at det er ille å kritisere et så blidt “ja takk“-initiativ til bedre medvirkning. Medvirkningsombudet er positiv til tiltaket. Skal det bli reelt og ikke nok et spill for galleriet, vil det kreve omfattende holdningsendringer fra topp til bunn i Plan- og bygningsetaten og i byrådet. Et helt nytt ledelsesparadigme må til for å skape reelle, positive holdninger til verdien av medvirkning. Under dagens ledelse av etaten har dokumentasjonen på manglende medvirkning vært omfattende og en videreføring vil neppe skape forandringer byen trenger.
Det er dessuten avgjørende med gode holdninger til medvirkning hos utbyggere. Utbyggere må ta initiativ til medvirkning før de starter sine utviklingsprosesser. Plan- og bygningsetaten må veilede dem i dette. Plan- og bygningslovens paragraf 1-1 og 5-1 stiller tydelige krav til medvirkning, og det er ikke slik at utbyggere er fristilt fra å følge loven.