Bystyrets medlemmer har en viktig funksjon som ombudpersoner for innbyggerne. Vi får stadig henvendelser fra medborgere som sliter i møtet med byråkratiet. Denne rollen er nå truet. I byutviklingssaker har bystyret gitt byutviklingsutvalget fullmakt til å behandle klager på vedtak der Plan- og bygningsetaten har avslått søknad om dispensasjon fra kommune og/eller reguleringsplan. Denne fullmakten vil byrådet trekke tilbake som betyr at klager ikke lenger vil få en uavhengig behandling.
Begrunnelsen er at klagesaker tar for lang tid. Det er jeg helt enig i, men byrådet bommer grovt når de peker på byutviklingsutvalget. Det viser seg nemlig at det er byrådet som bruker mest tid, faktisk så mye som 195 dager. Det er faktisk helt ufattelig, klagesaker er ganske enkle med relativt lite dokumentasjon, det tar kanskje noen timer å sette seg inn i saken. Det er Plan- og bygningsetaten som gjør det grundige saksforberedende arbeidet, så hvorfor byrådet trenger 6 måneder til å behandle saken før den sendes over til byutviklingsutvalget forblir en gåte. Utvalget møtes ca hver måned og behandler de fleste saken fortløpende.
En annen viktig forskjell er at utvalget ofte drar på befaring for å se med egne øyne og lytte til både utbygger og PBE sine synspunkter. Dette er svært nyttig og mange saker får endret sin konklusjon når vi faktisk får se med egne øyne hva som er fakta i saken. Hverken etaten eller byrådet drar på egne befaringer, før de er med oss på våre befaringer.
Les mer: Regjeringen om de folkevalgtes styringsrolle og ombudsrolle
Jeg har tallrike eksempler på saker hvor etaten og byrådet viser liten vilje til å bruke skjønn eller å vurdere kost/nytte betraktninger. Helt unødvendig strenge tolkninger av planer og lover kan føre til svært uheldige konsekvenser for enkelt individer uten at det kan anføres at kommunen eller nabolaget får noen «gevinst». La meg nevne ett eksempel; familien som nylig har kjøpt et hus bygget på 70-tallet og som det viser seg har senere blitt bygget på helt innenfor reglene som gjaldt på det tidspunktet, men som arkitekten dessverre ikke hadde byggemeldt. 30 år senere forlanger etaten at det beskjedne påbygget, som ingen har klaget på, skal rives fordi tomteutnyttelsen er oversteget med noen få prosentpoeng basert på det regelverket som senere er innført. Konsekvensen er at eier må rive en bod og et vindfang. Den stakkers uskyldige eieren får en økt kostnad for å rive og sette i stand og en redusert verdi på den nyinnkjøpte boligen. Dette er helt urimelig, og vi fikk heldigvis stoppet galskapen.
Min erfaring etter 15 måneder som leder av byutviklingsutvalget er at våre medborgere trenger de folkevalgte som ombudspersoner i møte med det store planbyråkratiet. I motsetning til byrådet og etatene er vi tilgjengelig og alltid beredt til å lytte til folk flest, det betyr ikke at alle får det som de vil, men de blir i det minste hørt.
Les mer: Høringsvar til forslag om endringer i plan- og bygningsloven om dispensasjoner
Debattinnlegget sto i Finansavisen torsdag 26. januar 2023 og er gjengitt med tillatelse av forfatteren James Stove Lorentzen (H) som er leder av byutviklingsutvalget i Oslo kommune. Nettstedet Medvirkningserfaringer var tidligere Medvirkningsombudet (selvutnevnt) og fokuserer også på hvordan ombudsroller ivaretas og ikke-ivaretas. Ombudsrollen til politikere er viktig, ikke minst når medvirkningsprosesser ikke følger loven. Da er politikerne siste skanse.
Foto: Sturlason/Oslo kommune.