Medvirkningsombudet følger enkeltsaker

Plan- og bygningslovens formålsparagraf fastslår at planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Handlingsrekken Medvirkningsombudet følger med på fører til at innbyggere sjelden medvirker reelt. Det er i strid med Norges lover.

1. Medvirkning blir ikke gjennomført tilknyttet  viktige detaljer i kommuneplaner som besegler planområders videre skjebne. Først når det blir fremmet reguleringsplaner blir befolkningen invitert til å medvirke, men kommuneplanen ligger fast. Medvirkningsombudet mener dette er i strid med plan- og bygningsloven. I og med at både byggesaker og detaljreguleringer kan fremmes med grunnlag i kommuneplaner (side 9), får vi eksempler hvor kommuneplaner setter til side reguleringsplanprosessen. 

2. Planmyndigheter og utbyggere inviterer ikke til medvirkning i idéfasen for reguleringsplaner (områdeplan/detaljregulering). De presenterer i stedet mer eller mindre ferdige planer for innbyggerne. Når folk har forelsket seg i sine egne idéer og investert mye tid og penger i planprosesser, skal det svært mye til for at innbyggere skal få gjort vesentlige endringer. Konfliktnivået blir forutsigelig høyt.

3. Selv om § 5–1 om Medvirkning i plan- og bygningsloven er utformet med basis i formålsparagrafen 1–1 og spesifikt skal sørge for aktiv og reell medvirkning hvor ikke minst grupper som krever spesiell tilrettelegging skal få delta, så arrangerer utbyggere eller planmyndighene medvirkningstiltak som i realiteten er informasjonstiltak eller hvor de utnytter sin makt til å avvise innspill fordi de har tatt monopol på idéfasen. Innbyggere og grupper blir invitert, men kommer ikke. Da mener makthaverne at de har gjort nok, enda loven sier medvirkningen faktisk skal skje og at det følgelig ikke er nok å invitere. Medvirkningsombudet følger med på om medvirkningen faktisk blir aktiv, reell og representativ, samt at tiltak for grupper som krever spesiell tilrettelegging ikke bare blir et ungdomsmøte eller eldretråkk fordi slike grupper er så mange, mange flere.

4. Medvirkningen blir skinnprosesser som resulterer i sluttdokumentet hvor det dokumenteres hvilke innbyggere og enkeltpersoner som har medvirket, men hvor disse opplever at de er blitt hørt på og ikke lyttet til. De har oppnådd lite eller ingenting, men er gisler av prosessen

Ungdomsskole, Åskollen Drammen

Fra oktober 2019 har Medvirkningsombudet fulgt med på medvirkningen i forbindelse med etableringen av ungdomsskole på Åskollen i Drammen. Per 14. november 2019 retter ombudet oppmerksomheten mot overgangen fra kommuneplan til vedtak i kommunestyret om spesifikk lokalisering av ungdomsskole-bygning til Åskollen og om lokalbefolkningen har fått medvirke til dette.

Gjennomføring av medvirkning Medvirkningsombudet vil følge gjennomføring av medvirkningstiltak. Vil kommunen sørge for ikke bare å invitere, men faktisk jobbe aktivt for at innbyggere og grupper som krever spesiell tilrettelegging faktisk kommer? Vil kommune holde informasjonsmøter eller medvirkningsarrangenter med dialog? Vil medvirkningen bli en skinnsprosess slik den blir mange steder?
Kunngjøring av planprogramMedvirkningsombudet vil følge med på om myndighetene fremlegger et plandokument med forslag til bygningshøyder og volumer, plassering og utforming av utearealer – uten at innbyggerne har fått medvirke i idéfasen. Dette vil erfaringsmessig medføre at kommunen ikke får dratt nytte av lokalbefolkningens kunnskaper og ønsker, og kan utløse en opplevelse av å bli overkjørt
Drammen Kommune bystyret vedtok 18.06.2019 utvalgssak 0104/19: Valg av tomt til ny ungdomsskole på Åskollen basert på utredningen fra utredningsdirektør og byutviklingsdirektør. Åskollen valg av tomt14/11/19: Med grunnlag i plan- og bygningslovens formålsparagraf 1-1 om at Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter, mener Medvirkningsombudet at spesifikk valg av tomt ikke burde ha skjedd uten medvirkning fra lokalbefolkningen. Tidlighetsprinsippet i regjeringens veileder er brudt (side 11).
{her kommer dokumentasjon om medvirkning til kommuneplanen dersom det finnes noen}
Kommuneplan arealdel 2014–2036 for Drammen Kommune ble vedtatt 5. oktober 2015. Kapittel 6.6 berører skole og idrett. Det fremgår at I området Strømsø/Åskollen vil det på sikt bli behov for en ungdomsskole til, samt storbarnehage. Strømsø skole og Gamle handelsgym er mulige lokaliseringsalternativer for dette og anbefales derfor ikke om-disponert fra offentlig oppvekstformål til by/boligutvikling nå. Drammen kommune kommuneplan14/11/19: Medvirkningsombudet vil undersøke hvordan medvirkningen til kommuneplanen ble gjennomført og hva innbyggerne uttalte om skoleplanene.

Siste blogginnlegg