God arkitektskikk må inkludere forholdet til innbyggere og lovpålagt medvirkning. Norske arkitekters landsforbunds etiske regler har store mangler på dette området. Derfor er det på høy tid med en grundig gjennomgang av arkitektforbundets etikkregelverk.

Arkitekter som fag- og yrkesgruppe er på vikende front i samfunnet. Siden våre folkevalgte i liten grad er oppmerksomme på sitt ansvar for estetiske retningslinjer i reguleringsplaner og planlegging, er det i praksis utbygger, arkitekt og saksbehandler i planetaten som former omgivelsene våre.

God arkitektskikk vil hjelpe arkitekten

Men, folk ser arkitektur, reagerer på arkitektur og kritiserer det som tilsynelatende er bakmennene og -kvinnene: Arkitektene.

Når Arkitekturopprøret Norge har kommet arkitektene og arkitekturdebatten til unnsetning, har den ene presidenten etter den andre i arkitekturbundet opplevd sin profesjon som angrepet. Presidentene har parert i stedet for å gå i dialog. Mens det er svært krevende å få en profesjon på medias dagsorden og oppdragsmengde og -honorarstørrelse ramler, velger forbundet angrep overfor kritikere som ønsker å skape vakker arkitektur.

Arkitektforbundet en dårlig representant

Hvorfor går det nedover?

For meg fremstår en viktig del av årsaken som at Norske arkitekters landsforbund ikke representerer interessene for medlemmene sine godt nok. Arkitekter blir stående for mye alene uten ressurser til å ta kampen alene. De blir i for stor grad møtt av et laug som i lukkede kretser på utdanningsinstitusjoner og konferanser digger sitt uten tilstrekkelig lydhørhet for den individuelle arkitekt.

Arkitektforbundets etiske retningslinjer har dessuten store huller i forhold til samfunnsansvar og demokrati og forbundets medlemmer velger tydeligvis også en frifortolkning av arkitektforbundets egne etiske retningslinjer.

Arkitektforbundets etiske retningslinjer har store huller og håndheves dårlig

Håndhevelsen av arkitektenes etikkregler fremstår som dårlig.

Arkitektenes forhold til omverdenen er definert i del to “Arkitektenes samfunnsansvar” og del fem “Forholdet til omverden” i de etiske retningslinjene. Del fem omhandler særlig forretningsmessige etikk og aspekter.

Les mer: Arkitekter har etiske regler, men har de moral?

I etikkretninglinjene finnes det som må kalles gode intensjoner fordi det ikke håndheves.

Et eksempel er 2.1: “Arkitekter har et viktig ansvar i samfunnsbyggingen. Bygninger, anlegg og omgivelsers form, funksjon og innbyrdes sammenheng er av avgjørende betydning for menneskers trivsel og livsmiljø.” Når vi ser oss rundt ute og har med oss arkitektenes argumentasjon for “fruktbar kontrast” – det vil si at nybygg skjærer fullstendig med det eksisterende – så er det åpenbart at samfunnsansvaret her kun er en intensjon. Eller uønsket etikk.

Et annet eksempel er 2.3: “Arkitekter skal være seg bevisst vår kultur- og bygningsarv og forvalte, respektere og videreføre disse verdier på en forsvarlig måte. Samtidig har arkitekten ansvar for å skape nye kvaliteter av verdi for ettertiden.” Igjen, når vi ser rundt oss, er det åpenbart at arkitekter som gruppe er mest opptatt av å skape nye kvaliteter av verdi for ettertiden på en måte som de liker aller best selv. Ivaretakelsen av kultur- og bygningsarven har ikke vært like fremtredende.

Medvirkning må inn i god arkitektskikk

Totalt er det bare fire punkter om arkitektenes samfunnsansvar. Nå som arkitektene er på vikende front, er det nødvendig å tydeliggjøre dette ansvaret for å snu trenden. Et klart mål for Arkitekturforbundet må være å styrke sin posisjon politisk kommunalt og sentralt for bedre å ivareta interessene til innbyggere, dyr og natur som blir berørt av arkitektur i begrepets fulle betydning. Elementer som må med:

  • For sikre bygningers betydning for menneskers trivsel og livsmiljø, må arkitektene ta samfunnsansvar for å redusere betydningen av enkelte utbyggere og kommunale saksbehandleres makt. I alle tilfeller hvor arkitekten ser at det mangler steds- og byplaner med ivaretakelse av estetikk og beskrivelse av estetiske retningslinjer i plandokumenter, må arkitektene formidle betydningen av dette både til planetat og politiske ledelse. Arkitekten eller den lokale arkitektforening må gå så langt som å be om møter for å presentere betydningen av dette. Arkitektforbundet kan lage underlag for dette.
  • Som en fortsatt sentral aktør i mange byggeprosesser må arkitektene bidra til at medvirkning blir gjennomført i samsvar med plan- og bygningsloven og lovens forarbeid. Arkitektene må ta initiativ til tidlig medvirkning før eller parallelt med forhåndskonferanser. Gjennom dette kan arkitektene sørge for at innbyggere får presentere sine idéer og kunnskap på vegne av lokalsamfunn og demokrati. Slik oppnår også arkitektene at innbyggernes røst er representert i idéfasen slik at utbyggere og saksbehandlere ikke får dominere slik som i dag.
  • Arkitektene må bidra aktivt til at medvirkningsprosesser pågår reelt gjennom alle planprosesser og at byggesøknader reflekterer medvirkningen. Gjennom dette vil arkitektene bidra til enighet fremfor splid og et beslutningsgrunnlaget til kommunestyrer og bystyrer hvor samfunnets samlede interesser er godt ivaretatt.

Arkitektforbundet vil være i god stand til å reformulere og innarbeide disse innspillene i det etiske regelverket og skal selvsagt ikke bære ansvaret alene. Forbundet vil også være i god stand til å veilede medlemmene og bidra til skjerping, for eksempel i utøvelse av 4.2 som omhandler å konkurrere om oppdrag når en arkitekt åpenbart svikter sitt samfunnsmessige oppdrag og 4.3/4.4 hvor varslinger praktiseres strengere særlig når utbyggere tøyer grensene.

Arkitektforbundets strategi må bli mer offensiv på samfunnsansvar

Disse nye elementene i god arkitektskikk må naturligvis også støttes av forbundets strategi og taktikk.

Arkitektene må bygge egen medvirkningskompetanse, kunne støtte arkitekter med konkret praktisk medvirkningshjelp og jobbe overfor myndigheter for å sikre gjennomføring.