Estimate Cost : NOK

Time Needed : 00 days 00 hours 15 minutes

Les hvordan du går frem for å få til medvirkning i byggesaker og plansaker! Veldig mange opplever å komme for sent inn. Denne hjelpeartikkelen er både for å vise hva du kan gjøre selv om det er for sent for lovbestemt medvirkning og hva du kan gjøre for å være på ballen senere. 25 års erfaring oppsummert i én kort tekst.

  1. Det er for sent med innbyggermedvirkning når planene foreligger

    I mange medvirkningssaker er beslutningene allerede tatt når medvirkningen begynnerNesten alltid starter innbyggermedvirkning – eller brukermedvirkning som det ofte kalles – når planene for byggeprosjektet er mer eller mindre ferdig. I praksis innebærer dette at du blir invitert til medvirkning når noen allerede har investert store pengesummer, tid og kreativitet i planene som du får presentert. Du vet sikkert selv hvor vanskelig det er å få noen til å snu når de allerede har bestemt seg. Derfor vil medvirkning fra mange prosesser – enten de handler om reguleringsplaner eller byggesøknader – bare bli applaudert hvis du er enig.

    Hvis du ikke er enig så kan kanskje noen småting skje som kan være fint nok, men noen større innvirkning på sluttresultatet får du ikke. Mange deltakere angrer etterpå fordi det står i sluttdokumententene at de har deltatt, mens de i virkeligheten har deltatt i skinnmedvirkning og blir medvirkningsgisler: Deres innsats blir tatt som dokumentasjon på at de har bidratt, enda de ikke har fått bidratt med noe som helst.

    Medvirkningsombudet (selvutnevnt) bruker trompeten som symbol. Ved munnstykket er saken egentlig ferdig og ved tuten blåses saken ut til politisk behandling med full konflikt på kjøpet.

    Skal du da bare holde deg unna? Nei. Les denne medvirkningsveilederen fra regjeringen inkludert metodesamling, og kjemp for at medvirkningen blir best mulig i slike situasjoner som dette.

  2. Jobb med direkte politikerpåvirkning når det er for sent med lovbestemt medvirkning

    Møte Oslo bolig- og byplanforening lei av de gamle etniske nordmennene
    Plan- og bygningslovens formålsparagraf er helt tydelig: “Planlegging og vedtak skal sikre […] medvirkning for alle berørte interesser […]. Likevel så sniker de fleste seg unna dette i praksis ved i beste fall bare å invitere. Derfor er å invitere naturligvis ikke nok. Da kommer gjerne “hvite, etniske nordmenn over 50” og blir til og med kritisert av arrangørene for sin deltakelse – for, de representerer jo ikke alle. En slik kritikk er jo manipulerende ettersom arrangørene har alle muligheter til å gjennomføre metodisk holdbar medvirkning (de har jo både bachelor- og mastergrader med betydelig innslag av metodelære og lærte vel om det på ungdomsskolen også). Dessuten er det faktisk kommunen – uansett om private eller offentlige er tiltakshaver – som skal påse at det er lagt til rette for medvirkning. Det sier medvirkningsparagrafen § 5–1 som brytes hver dag.

    Hva kan du gjøre når det allerede er for sent med lovbestemt medvirkning? Da må du gå i gang med påvirkning direkte inn mot planetaten i kommunen og folkevalgte representanter – politikerne. Organiser deg sammen med andre og la alle ta kontakt med representanter for partier de stemmer på eller er medlem av. Gå saklig frem og påpek sakens fakta. Dette er vanlig fremgangsmåte og absolutt i orden.

    I større kommuner er det store planetater. I tillegg har politikerne sin egen administrasjon som for eksempel Oslo med byutviklingsbyråd. Kontakt disse. Byer og kommuner har også sine planutvalg eller forretningsutvalg som forbereder saker for votering i kommunestyret. Kontakt både folk i utvalgene og i tillegg alle de andre som faktisk stemmer i by- eller kommunestyret. Pass på at de er oppmerksomme på hva du som velger mener. De er glade i innspill fra velgerne fordi de har så mange saker å sette seg inn i at de veldig ofte må votere igjennom ting som de har all for liten kunnskap om.

  3. Organiser deg for å komme i medvirkningsposisjon til senere saker

    Medvirkning kafedialog tidlig dialog grupperSelv om slaget kan være tapt for én sak, kommer det nye slag. Se rundt deg i nabolaget og vurder hvilken utbygger- og arkitektrisiko du kan stå overfor. Bor du i et område som er godt etablert og vernet? Eller kan hva som helst skje av gresselige utbygginger? Frykter du det siste, må du nesten ta tak eller måtte flytte når utbyggere får bygge hva som helst på grunn av kunnskapsløs og slepphendt politisk styring.

    Jobb gjennom velforeninger, idrettslag, sameier, borettslag og andre interesseorganisasjoner. Vellenes fellesorganisasjon har mange medlemmer med masse erfaring med ting som dette og hjelper gjerne. Det har også Oslo velforbund.

    Stå sammen med andre, men ikke send “bare ett eneste brev” med masse underskrifter fra ulike organisasjoner. Hver enkelt person og organisasjon bør sende henvendelser. På den måten får man frem mangfoldet og tyngden. Dessuten kan det være vanskelig å få til formuleringer som alle kan skriver under på.

  4. Vit når du kan påvirke i de ulike typene reguleringsplansaker

    Planhierarkiet innenfor steds- og byutviklingIllustrasjonen viser hvilke reguleringsplaner som brukes og er definert i plan- og bygningsloven.

    Kommuneplanens arealdel er juridisk forpliktende. En variant av dette er kommunedelplan som gjelder en del av kommunen. Utbyggere kan forholde seg til arealdelene som vedtatt og helt legitimt legge dette til grunn for sine prosjekter. Mange skyter på utbyggerne. De kan såklart klandres for grådighet og dårlig smak, men politikerne er ansvarlige for å utarbeide kommuneplanens arealdel. Hvis politikerne har gjort en dårlig jobb med kommuneplanens arealdel er det fritt frem for utbyggere å ønske å bygge dårlige ting innenfor dette. Så lenge vi fortsetter å peke på utbyggerne så kommer vi ingen vei fordi makthaverne er våre folkevalgte.

    Derfor må du engasjere deg i kommuneplanens arealdel. Kommunene er riktig dårlige til å følge opp formålsparagrafen i plan- og bygningslovens bestemmelser om at alle berørte skal få medvirke. De har alltid en unhnskyldning. En gjenganger er at alt er så ressurskrevende, enda de har fast ansatte, kunnskap og all verdens ressurser sammenlignet med velforeninger og andre som engasjerer seg. Mest av alt er de musestille – som en vegg. De gjør dessuten slik som Oslo kommune gjorde tilknyttet sin høring for kommuneplanens arealdel i 2023 – lager temmelig ferdige saker som det altså er umulig å medvirke til, jamfør første punkt i denne gjennomgangen. Dette er ekstra ille ettersom alle kommuner vet at tidlig medvirkning er det som virker for å samle folk og unngå konflikt og Oslo bystyre har vedtatt at Oslo skal være foregangskommune på medvirkning.

    Områdereguleringer er områdereguleringsplaner for, ja, områder! Også her slurves og lures det enormt. Arbeidet med Skøyen områderegulering bør stå som et skoleeksempel på hvordan medvirkningsprosesser ikke skal gjennomføres. Medvirkningsombudet (selvutnevnt) har klagd på prosessen. Hvis du orker, så leser du igjennom dette blogginnlegget og de tilknyttede dokumentene om Skøyen områderegulering. Da vil du raskt bli à jour på hvordan norske kommuner opptrer i vårt demokrati i dag. Bruk det til å lære om atferden deres og vinn kampen. Hele poenget med Medvirkningsombudet (selvutnevnt) er at alle ikke skal måtte gjøre seg bitre erfaringer på egenhand – ombudet viderefører erfaringer slik at du kan komme på offensiven.

    Innenfor arealdelen av kommuneplanen og områdereguleringer kan utbyggere lage detaljreguleringsplaner. Dette gjelder et helt spesifikt område – noen ganger et stort bygg, andre ganger mer. Dette er den type litt større saker som innbyggere kan oppleve å bli invitert til å medvirke til – typisk når det allerede er for sent.

    På grunnlag av alle disse tre reguleringsplantypene kan det utarbeides byggesak – en konkret søknad. Ofte vil detaljreguleringer og byggesaker gå parallelt, slik vi forstår det.

  5. Lær politikerne om steds- og byutvikling

    Byutviklingsplaner og stedsplaner setter politikerne i førersetet i by- og stedsutviklingMange politikere kan mindre om steds- og byutvikling enn deg, dersom du har lest helt hit! Det høres kritikkverdig ut, men er det bare til dels. Når de er nye har jo ikke folkevalgte fleste noen erfaringer med byggesaker og planarbeid. Etter noen år får de erfaring, men så er det jo ofte slik at de slutter i politikken etter en stund. Andre kan kanskje bli spesialister ved å sitte i planutvalg i et par kommunestyreperioder (8 år), men fordi arbeidspresset er så høyt der og fordi de kanskje har andre interesser, så forsvinner de over til andre utvalg. Inn kommer andre noviser.

    Noen er naturligvis også såpass narsissistiske at de vil ha seg frabedte at vanlige folk har kunnskap eller vil være med på å bestemme. De vet best selv.

    Planetatene er sannsynligvis veldig dårlige til å lære opp politikerne i handlingsrommet sitt. Dessuten så har politikerne – som omtrent ikke har fritid mer etter at de ble ubetalte, frivillige politikere – veldig tette programmer som det ikke er så lett for planetatene å finne plass i. I mange plan-fagmiljøer så vil de dessuten aller helst dyrke frem sine egne idéer uten politikerinnblanding. Mange syns at det er stas å kunne kose seg med å ha skapt slik og sånn arkitektur, selv om det naturligvis er inkompetent og egosentrisk.

    Her er viktige årsaker til at du ikke kommer i inngrep:
    • Politikerne kjenner ikke handlingsrommet sitt (kunnskapsmangel)
    • Mangelfull innbyggermedvirkning skjer i hele demokratiet. Demokrati betyr folkestyring. Det representative styresettet er ute av kontroll for innbyggere og under kontroll av politiske organisasjoner. Dette må litt mer, ikke helt, tilbake til folket
    • «Tatt av Stortinget og by/kommune-styret»: Politikere på alle nivåer er blitt saksbehandlere som drukner i sakspapirer. De kan lett miste perspektivet og bli «heads on». Politikernes strategiske rolle må gjenerobres. De må jobbe med etater/administrasjon slik at hver og ens oppgave blir tydeligere, slik at de kan stole på hverandre og at det er bred enighet bak saksgrunnlag som kommer til votering
    • Politikeren som individ: Folkevalgt på fritid uten fritid, organisasjonsarbeid, partiets saksfører, stort lobbypress internt, masse sinte mennesker med fortvilet-retorikk, ikke opplært i forvaltning men i partipolitikk og organisasjon (er erfaren når skifter komité eller slutter), kan ikke stole på etatene, ønsker å kjøre sine saker også. De har rett og slett ikke kapasitet til å engasjere seg i sakene våre, selv om de burde
    • Skifter ståsted («skiftende hukommelse») i posisjon og opposisjon. Ikke til å stole på?
    • Politikken er blitt arbeidsplass for mange. Viktig å bli valgt for å få lønningspose. Medfører kortsiktighet og at lettbente mediesaker får oppmerksomhet. Tilgjengelig hvert 4. år – ellers mest tilgjengelig for lobbyister og delegasjoner
    • Etatene og offentlig sektor er blitt så mektig og så lite lojal at den gjennomfører sin egen dagsorden/politikk (etatisme) som ikke er demokratisk vedtatt.

    Til tross for dette kompliserte bildet må du forsøke å lære dem om steds- og byutvikling. Høres det vanskelig ut? Det er lettere enn du tror fordi de fleste folkevalgte faktisk ønsker å gjøre gode ting og trenger innspill. Det er mange flott folk, selv om de som gruppe kan være harde å nå frem til.

    Nøkkelen er å lage rullerende by- og stedsplaner. Nede til høyre i illustrasjonen (over) er den vanlige situasjonen for de folkevalgte hvor de må vedta saker som i praksis er ferdige allerede. De blir sittende med ansvaret og all kjeften. Det et helt fortjent, fordi det er i politikernes makt å drive utvikling gjennom byutviklingsplaner og stedsplaner. Her kan du se et eksempel i form av Byutviklingsplan for Lillestrøm.

    Byutviklingsplaner og stedsplaner må være rullerende – de må bli fornyet helt regelmessig i takt med stedet eller byens utvikling. Slike planer vil bidra til en langsiktighet som går utover det vanlige plandokumenter bidrar til. Langsiktighet er helt avgjørende for utviklingen av gode steds- og bymiljøer og arkitektur i samsvar med innbyggernes ønsker.

    For å sikre gjennomføring må være eneste kommunedelens arealdelplan ta opp i seg by- eller stedsutviklingsplanen. Arealdelen er jo juridisk forpliktende og dermed noe som utbyggere må følge (selv om de typisk vil true med å bygge i nabokommunen sin hvis de ikke får viljen sin, men det kan jo være like greit når de ønsker å lage stygge ting i nærmiljøet sitt).

  6. Lær politikerne om å starte tidlig og grunnlaget for estikk i plan

    Jo, politikere kan regulere estetikk og det står hvordan i denne NOU-en og i lovenMange folkevalgte vet ikke at de har mulighet til å bestemme estetikken og strøksutforming. De kan kanskje tro at kommunen selv må eie tomten for å kunne gjøre det.

    Men, kommunen har alle muligheter til dette. Mange kommuner gjør det også. Selv om det har vært ført mange og harde slag – mange av dem vunnet – av utbyggere med ønsker om brutalistisk arkitektur, så har mange kommuner lagd knalltydelige bestemmelser om estetikk og utforming. De gjelder for eksempel flere sørlandskommuner.

    Mange har dessuten forsøkt seg med veiledere. Men, veiledere/formingsrettledere er ikke juridisk bindende og kan lett bli satt til side.

    Likevel kan designveiledere og formingsveiledere som de du finner her i denne Dropbox-en være inspirerende og nyttige i forhold til å få slike forhold definert “i plan”, som det heter, det vil si kommuneplanens arealdel, områdereguleringer og detaljreguleringer. Hadde veilederne vært vedtatt i plan hadde det blitt andre boller.

    Plan- og bygningsloven sier faktisk direkte at “ethvert tiltak skal […] etter kommunens skjønn inneha gode visuelle kvaliteter”. Når det står i loven, så skal selvsagt kommunen og de folkevalgte gjennomføre det i praksis. Man kan ikke velge hvilke lovparagrafer man liker og ikke.

    Bygningslovutvalget – som gjorde forarbeidet til plan- og bygningsloven – skriver at kommunen i større grad bør oppfordres nettopp til å bruke reguleringsplan og andre planer som juridisk verktøy for å fremme estetiske hensyn. Utvalget skriver at dette kan bidra til å styrke hensynet til forutberegnelighet og gi estetikkravene en bredere lokaldemokratisk forankring. Bruk av plan styrker også kommunenes evne til en overordnet estetisk utvikling.

    Estetikk er naturligvis forferdelig viktig. Den utviklingen vi har i dag har omtrent skjedd uten innbyggermedvirkning, så det er definitivt de folkevalgte og ikke innbyggerne som har skapt den. Men, som innbyggere kan vi bidra til å snu denne utvikling og da kan det være kjekt å lese dette blogginnlegget (med gode kildehenvisninger) om hvordan estetikk i reguleringsbestemmelser kan gi langvarige resulter.

Tools
  • Du trenger tid
  • Du trenger engasjement
  • Du vil raskt trenge gode samarbeidspartnere å jobbe i lag med
Materials