Hvordan tilrettelegge medvirkning i planlegging?

Time Needed : 20 minutes

Problemstillinger: Hvordan tilrettelegge medvirkning i planlegging? Hvordan gjennomføre tidlig medvirkning? Hvorfor jobbe med medvirkning? Hvordan drive medvirkning tilknyttet kommuneplaner? Hvordan jobbe med medvirkning tilknyttet reguleringsplanene områderegulering og detaljregulering? Hvordan finne og velge metoder og medvirkningsveiledere? Public participation in planning.

1. Les medvirkningsparagrafene i plan- og bygningsloven

   Allerede i formålsparagrafen 1-1 til plan- og bygningsloven blir det slått fast at planlegging og vedtak skal sikre medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Her levnes det ingen tvil – det står “alle berørte”. Hvis “alle berørte” ikke er involvert, så er medvirkningen ikke i henhold til loven.
   
   Hele kapittel 5 i loven handler om Medvirkning i planleggingen. Medvirkningsparagrafen 5-1 i plan- og bygningsloven fremgår at alle som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning. Selv om dette skulle være private eller andre offentlige organer, er det kommunens ansvar å påse at det er oppfylt i planprosesser som utføres av andre. Kommunen har med andre ord et tungt ansvar for medvirkning.
   
   Noen med medvirkningsansvar feiltolker medvirkningsparagrafen bevisst. Her står det at kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Noen tilrettelegger da spesielt for barn og unge (og gjennomfører kanskje et eldretråkk), og dermed så har man oppfylt lovens krav? Nei. Formålsparagaren sier “alle berørte interesser” og metodeoversikt i planlegging etter plan- og bygningsloven viser riktig mange måter å nå frem til innbyggere på som kan være vanskelig å få i tale.
   
   For å få rask oversikt over medvirkning i hele plan- og bygningsloven kan du klikke på denne lenken og søke på ordet medvirkning (ofte bare ved å trykke ctrl + f for å få opp et søkefelt i nettleseren). Her ser du som kommune hvilke formalia som skal oppfylles inkludert at § 4-1 om at planprogrammer skal vise opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Her syndes og bortforklares mye.

2. Les lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven

   Kommunal- og moderniseringsdepartementet reviderte i 2020 sin Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven. Medvirkningsparagrafen omtales på sidene 64-66. Beskrivelsen er lik som i utgaven fra 2009.

3. Les regjeringens veileder Medvirkning i planlegging

   Veilederen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet; Medvirkning i planlegging gir dybde til medvirkningsproblemstilingen.

4. Tilrettelegg for tidlig medvirkning – nøkkelen til alt

   Tidlig medvirkning er vesentlig for å sikre best mulig samordnende og effektive planprosesser. Innbyggere må få medvirke i idéfasen før de viktigste premissene er lagt. Folk kjenner sitt lokalmiljø bedre enn alle andre. Med vårt høye utdannelses- og kunnskapsnivå er befolkningen dessuten meget kvalifiserte på mange relevante områder for planprosesser.
   
   Mange utbyggere og kommuner lar planprosessene gå for langt før innbyggerne blir invitert til medvirkning. Det sier seg selv at dersom det er investert mye tid, ressurser og penger i en plan, så skal det veldig mye til for at det vil bli foretatt vesentlige forandringer. I alle kreative prosesser inkludert medvirkningsprosesser er det helt avgjørende å involvere tidlig for at gode innspill skal kunne bli tatt hensyn til. Lokale organisasjoner opplever manglende muligheter for medvirkning. Når de medvirker i for eksempel høringer opplever de at høringene kommer sent og i en fase hvor de viktigste premissene er lagt – for eksempel i kommuneplanens arealdel.
   
   Tidlig medvirkning omtales som tidlighetsprinsippet i medvirkning og er omtalt på side 11 i regjeringens veileder Medvirkning i planlegging (engelsk: Public Participation in Planning).
   
   Utbyggere og kommuner som ikke ønsker å tilrettelegge for borgerrettigheten medvirkning vil typisk fremlegge temmelig ferdige planer. Når de så får voldsomme protester over lovbruddet sitt, vil de forsvare seg med at “medvirkning ikke er medbestemmelse“, underforstått at innbyggerne bare skal bli lyttet til, men ikke hørt.
   
   
   

5. Skap gode medvirkningsprosesser for å sikre fremdrift

   Stikk i strid med hva mange plansjefer hevder, men neppe tror, så vil innbyggere flest akseptere at deres egne innspill ikke alltid blir tatt til følge.
   
   Hvis innbyggere er blitt involvert tidlig med sine idéer og disse er blitt behandlet seriøst, så opplever de at de faktisk blir lyttet til. Plandokumenter til høring fra plan- og bygningsetaten i Oslo kommune er fulle av formuleringer som “vi mener”, “vi syns” og “vi ønsker”. Etaten er blitt sterkt kritisert av kommunerevisjonen i Oslo for sitt medvirkningsarbeid. Etaten tilrettelegger sjeldent for tidlig medvirkning. Dette innebærer at plandokumentene deres er fulle av deres egne ideer. Etaten er dårlig til å skille på ide og fag. Derfor kommer etaten i forsvarsposisjon når idéene deres blir møtt med innbyggernes ideer og parerer med formuleringer som i bunn og grunn er et trassig “vi syns at våre ideer er best, vi”.
   
   Faktum er at innbyggere vil forstå det dersom ikke alle deres idéer blir feid til side på denne måten. Planleggere som har tatt innbyggernes lokalkompetanse, faglige kompetanse og kreativitet på alvor vil ende opp med planer som inkluderer dette. Det er jo tross alt innbyggerne man bygger byer og steder for. Innbyggere som er blitt behandlet skikkelig og blir godt involvert i medvirkningsprosesser underveis, vil forstå faglige argumenter mot idéer. Ikke nødvendigvis alltid, men i mye større grad om de først blir involvert når planene i realiteten er ferdige.
   
   Med reelt eierskap til planene i lokalmiljøet kan kommunen oppnå aksept og engasjement, og dermed frigjøre tid og ressurser til de neste fasene i planprosessen. I stedet for å bli stående i tidkrevende konfrontasjoner med innbyggerne som jo også vil jobbe med påvirkning direkte mot sine folkevalgte, kan planetatene gjennomføre et mer rettlinjet planløp og fremlegge endelige plandokumenter som de folkevalgte lettere kan vedta uten omfattende “i siste liten endringer”. Det er nok av eksempler på at kommunepolitikere er nødt til å korrigere planetaters slette arbeid i siste liten. Dette gir sjeldent 100% optimale beslutninger. Enda fagfolkene i planetatene bærer ansvaret, blir det pekt på politikerne som tok beslutningen. Dette bidrar til en politikerforakt som Medvirkningsombudet (selvutnevnt) mener er mulig å unngå.
   

6. Metodevalg faller lett på plass

   Mye oppmerksomhet er rettet mot metodevalg i medvirkningsprosesser. Så lenge man har de rette holdningene til å oppfylle plan- og bygningsloven og har forstått betydningen av tidlig medvirkning, er metodevalget vesentlig lettere. Hvis dette ikke er på plass kan metodevalg bli en avsporing – en tematikk som overskygger lovens tekst om at alle berørte skal få medvirke og betydningen av tidligemedvirkning.
   
   Til regjeringens Medvirkning i planlegging foreligger en Metodeoversikt i planlegging etter plan- og bygningsloven. Her er det mye å velge i.
   
   Medvirkningstesten er formet med basis i metodeoversikten, aller mest for å bevisstgjøre.