Når innbyggerne blir invitert til å si sitt skjer dette i forhold til mer eller mindre ferdige planer enda plan- og bygningsloven skal sikre medvirkning for alle berørte. Medvirkning er alltid kommunens ansvar og bør starte allerede i byutviklingsplaner.
I gjestekommentar tirsdag 18. juni 2024 i Aftenbladet skriver Henrik Lundberg om hvem som medvirker i byutviklingen. Blant annet skriver han om metoder og at medvirkningen ofte kommer for sent.
Jeg vil tilføye litt erfaringer fra innsats som demokratiaktivist tilknyttet medvirkning.no som Medvirkningsombudet (selvutnevnt), blant annet som paneldeltaker i debatt Stavanger i regi av Rødt 12. mai 2022 med Aftenbladets debattredaktør som moderator.
To NOU-er fra Planutvalget og to fra Bygningslovutvalget utgjør grunnlaget for lovproposisjonen Ot.prp. nr. 32 (2007–2008) som ligger til grunn for dagens plan- og bygningslov. Gjennom hele denne omfattende lovprosessen var det bred enighet om at medvirkningsprosessene i henhold til den gamle loven ikke fungerte.
For eksempel fremgår det på side 128 av Planlovutvalgets første delutredning: Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven (NOU 2001: 7):
«Til tross for at loven inneholder et sett av regler om medvirkning, ser vi at medvirkningsprosessen i en del tilfeller ikke fungerer slik lovgiver tenkte seg. En del interesser som burde ha vært representert kommer ikke alltid til med sine synspunkter, eller de kommer inn for sent. Det kan være fordi de ikke får kunnskap om planprosessen, fordi de ikke har sterke nok representanter, eller fordi de har problemer med å formulere sine egne synspunkter».
Dagens lov er formet for å endre på dette, uten at det har virket noe særlig. I tillegg til lovforarbeidet er det publisert gode veiledere som er tilgjengelig på regjeringen.no og nå også i en omfattende dokumentsamling på medvirkning.no.
Helt sentralt er lovens formålsparagraf 1–1 som beskriver at «Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter.» Denne paragrafen brytes systematisk i norske kommuner ved at de berørte interessene i beste fall bare blir invitert, enda loven er klar på at de skal få medvirke. Invitasjon og medvirkning er langt fra det samme.
Den såkalte medvirkningsparagrafen 5–1 levner ingen tvil om hvor ansvaret ligger: «Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging.»
Til tross for intensjonene med loven og omfattende veiledningsmateriale, så blir folk altså stort sett bare invitert uten at de faktisk får medvirke. De få som deltar får ikke gjort det tidlig mens det er rom innbyggernes idéer og lokalkunnskap. Det er virkelig ingen mangel på gode medvirkningsmetoder, men selv de beste metoder fungerer ikke når det er for sent og bare noen få deltar.
Mange kommuner mener at også innbyggerne skal levere høringsnotater som det i lovpåslaget ligger implisitt at er for de profesjonelle.
Midt oppi dette blir utbyggerne noe urettferdig skutt på fra alle kanter. Vel kan utbyggere beskyldes både for grådighet og dårlig smak, men faktisk er det by- og kommunestyrer som vedtar hver eneste plansak her i landet. Mange av vedtakene gir dårlig løsninger med en utforming som har gitt vind i seilene til Arkitekturopprøret som jeg har sittet i styringsgruppen for.
Det går faktisk an å forandre slik at plan- og bygningsloven etterleves og innbyggerne får delta i demokratiske medvirkningsprosesser. Byer og kommuner må da legge langsiktige føringer i kommuneplanens arealdel. Planen er juridisk bindende og innbyggerne kan naturligvis medvirke. For å sikre et ekstra langsiktig perspektiv anbefaler jeg å følge Lillestrøm kommunes eksempel. I januar 2023 vedtok Lillestrøm sin byutviklingsplan som skal medføre gjennomført og helhetlig tenkning frem til 2060. Slike planer bør fornyes jevnlig med aktiv medvirkning og effektueres gjennom kommuneplanens arealdel.
Kronikken ble første gang publisert i Stavanger Aftenblad 22. juni 2024