UiO Demokrati kjører igjen demokrati-arrangement uten folkevalgte, sivilsamfunnets organisasjoner eller demokratiaktivister (faksimile fra invitasjonen).
Kan vi bygge demokrati med grøntområder og billige leiligheter, spør UiO Demokrati på demokratifrokost 28. oktober. Sammensetningen av panelet viser grunnleggende mangel på forståelse av hvordan demokratier skal fungere. Panelet er uten representanter for innbyggerorganisasjoner. Det nærmeste folket vi kommer er én politiker som ikke sitter i kommunalt parlament, men som jobber utøvende i byrådet.
Forarbeidene til plan- og bygningsloven fra 2008 inkluderer et enormt arbeid som også skulle sikre bedre medvirkning. Innbyggerne og deres organisasjoner opplever imidlertid hver dag at byer og kommuner gjennomfører medvirkning som skinnprosesser. Høringer – som er beregnet på profesjonelle – blir brukt stikk i strid med lovens bokstav og kommunal- og distriktsdepartementets juridiske Veiledning om enkeltbestemmelsene for medvirkning i planlegging etter plan- og bygningsloven.
Sivilsamfunnets lovfestede, demokratiske rettigheter blir ganske enkelt ignorert.
Gladkritisk demokratifrokost
Mange er uenige i dette og det er særlig de som sitter på utbyggersiden, i politisk styre og administrasjon, og ofte også forskere som kan ha manglende innsikt både i lov og ulike demokratiske prosesser. Det er enklere med debatt uten kritiske røster – litt som på LinkedIn – og enda enklere når høyhus står på dagsorden, for da er det nesten ikke måte på hvor lite innsikt og forståelse det norske folket har for det som er best for dem (ironivarsel)!
Medvirkningsombudet (selvutnevnt) er kritisk til måten UiO Demokrati opptrer på i forhold til dette. UiO Demokrati står på Universitetet i Oslo (UiO) sin troverdighet. Kombinasjonen av UiO og demokrati gir utenforstående et veldig inntrykk av at når UiO Demokrati gjør noe, så står det trygt både akademisk og demokrati-faglig.
Folkestyret har to bærebjelker: Direkte demokrati og representativt demokrati. Som jeg skriver om på Oagal.com så vakler det norske demokratiet mens den norske politikkindustrien ser en annen vei – helst mot USA hvor den norske politikkindustrien syns at alt er fælt.
Les mer: Ønsker du en rolig demokrati-stund fritt for innbyggerrepresentanter? Meld deg på UiO-seminaret her
Ingen parlamentarikere eller innbyggerrepresentanter
Deltakerpanelet for demokratifrokosten i oktober viser fullt ut at UiO Demokrati er en dårlig fanebærer for norsk akademia, dog en typisk en, og del av denne politikkindustrien. I panelet sitter:
- en journalist og forfatter som skal lede panelet
- en representant (byråd). I den parlamentariske modellen som Oslo styres representerer ikke byråden den politisk besluttende forsamling (tilsvarende Stortinget), men den utøvende grenen (tilsvarende regjeringen).
- en byplanlegger – altså representant for utbyggersiden
- fire forskere
Erfaringen til innbyggerorganisasjoner og innbyggere er at deres røster er fraværende i samlinger som dette. Det er mange ganger forståelig fordi aktørene har en kommersiell interesse av å sette skylappene på og utgi seg som demokratiets forkjempere. Denne interessen har ikke UiO, som inviterer til debatt av følgende problemstilling:
Våre fysiske omgivelser påvirker tilliten vi har til hverandre og storsamfunnet. Samtidig skaper boligmangel og høye boligpriser større forskjeller mellom folk og nabolag. Sitter byplanleggerne på nøklene til et sterkt demokrati?
Medvirkningsombudet (selvutnevnt) har sett tilsvarende lukkete, gladkritiske og navlebeskuende kretser debattere med seg selv i årevis. Dette er en viktig grunn til at folket tar til motmæle gjennom Arkitekturopprøret, velforeninger og andre aktivistiske tiltak.
UiO Demokrati svikter som selvutnevnt demokrati-fanebærer
Ingen slike representanter – og heller ingen parlamentarikere – er til stedet når norsk demokratiforsknings selvutnevnte fanebærer UiO Demokrati inviterer til demokratidebatt. I de sjeldne tilfellene hvor folkets representanter er med, har det ved flere anledninger skjedd ved press etter at konferanse- og debattprogrammer er blitt fremlagt med alt for pinlig fravær av balanse i debattpaneler.
Arrangørene forklarer da at de har spurt noen som ikke kunne – de har vært riktig flinke og sendt en mail uten å få svar og har dermed gjort sitt i et land som er tjukt av debattvillige sivilorganisasjonsrepresentanter og aktivister. Her opptrer aktørene i innarbeidet, kommunal medvirkningsånd hvor kommunen kunngjør høringsrunder som er for bedrifter og er overrasket over at innbyggere ikke deltar, utover de vanlige, etniske nordmennene over 50 som stiller opp enda de ikke er representative for befolkningen!
Dersom kritikken om manglende balanse når helt frem til det offentlige rom, skynder arrangører seg med å få en eller annen folkerepresentant med så ingen skal kunne si at de ikke behersker demokratiske spilleregler.
Men, panelene blir aldri balanserte likevel. Innbyggerne og sivilsamfunnets organisasjoner blir sjeldent eller aldri representert med en andel av debattpanelet som samsvarer med deres rolle i innbyggerdemokratiet. Arrangørene er dessuten sjeldent eller aldri konsekvente med å hente erfarne, gode representanter gjentatte ganger.
Det sørger de imidlertid for når det gjelder politikk og forskning. UiO kunne for sin demokratifrokost for eksempel ha vurdert å ha 2 og ikke 4 forskere i panelet ettersom dette gir en tydelig dominans, og i stedet invitere en representant for velforeninger og arkitekturopprør. Demokratiets granskere kunne dessuten ha vurdert ikke bare å ha den samme byråden som alltid er med – og skulle UiO Demokrati gjenta å ha bare de samme folkene tilstede, så burde også de samme opponentene fra folket være tilstede. Da kunne folkedemokrati fortelle publikum hvordan de om og om igjen har møtt politikk, administrasjon og forskere som ikke lytter.
Ut fra erfaring erkjenner Medvirkningsombudet (selvutnevnt) at UiO Demokrati og andre med penger, makt, posisjon og egeninteresse vil fortsette å lage slike ubalanserte opplegg.
Demokrati-dødelig kultur ligger bak
Kulturen som ligger bak driller på denne måten demokratiet vårt nedover.
Det er nemlig ikke våre fysiske omgivelser som mest påvirker tilliten vi har til hverandre og storsamfunnet, men at de som i navnet fremstår som folkets representanter og uavhengige forskere fører folk bak lyset på denne måten – om og om igjen.
Universitetet i Oslo har en tid stilt seg bak dette og fortsetter med det gjennom virksomheten til UiO Demokrati. Med Medvirkningsombudet (selvutnevnt) kjennskap til Universitetet i Oslo, så jubler de nok ikke nede på Matematisk naturvitenskapelig fakultet over måten de på samfunnsfag bedriver forskning og popularisering.