I høringsutkastet til ny kommuneplanens arealdel for Oslo er det ikke lett å finne spor av foregangskommunen Oslo på medvirkning eller sikring av reell medvirkning tilknyttet innhold i kommuneplaners arealdel som vil ha store konsekvenser for lokalmiljøet, slik bystyret har vedtatt. Et informasjonsmøte på Ulsrud – kamuflert som informasjons- og medvirkningsmøte – samlet bare ca. 12 deltakere. Dette strider med både plan- og bygningsloven og bystyrevedtak, og er noe av det Medvirkningsombudet (selvutnevnt) har påpekt i sitt høringsinnspill til Oslo kommuneplanens arealdel.
Medvirkningsombudets høringsinnspill til kommuneplanens arealdel er tilgjengelig som pdf her og gjengis nedenfor. Mer om planen finner du her og du her kan du følge høringsinnspill til ny kommuneplanens arealdel for Oslo.
Til Oslo kommune
Ca. 12 deltakere på informasjonsmøte på Ulsrud viser mangelfull medvirkning til kommuneplanens arealdel. Sak: 201904656-418
Medvirkningsombudet (selvutnevnt) har undersøkt om medvirkningen i henhold til plan- og bygningsloven og vedtak i Oslo bystyret er ivaretatt.
Det skal ikke mange stikkprøver til for å fastslå at det er den ikke.
I høringsnotatet for Oslo Kommune Kommuneplanens arealdel er det for eksempel fire vedlegg om Stedsanalyse og tidlig medvirkning.
Ett av dem er om Ulsrud. Kommunen har avholdt et tradisjonelt informasjonsmøte, men har likevel kalt det “informasjons- og medvirkningsmøte” for å gi et skinninntrykk av at møtet var et medvirkningstiltak. Møtet besto av tre deler:
- Innledningsvis holdt PBE en presentasjon om kommuneplanarbeidet generelt, og om den foreløpige analysen av det mulige utviklingsområdet på Ulsrud spesielt.
- Deretter var det mulig å stille spørsmål fra salen og bidra med kunnskap til analysen, før det
- til slutt var mulig å stille spørsmål direkte til PBEs representanter, en-til-en.
Medvirkningen her er altså “kunne stille spørsmål fra salen og bidra med kunnskap til analysen fra salen” og “stille spørsmål 1–1”. Igjen finner Norges største kommune muligheten til å skape skinnmedvirkning.
Her er det ikke benyttet gode medvirkningsmetoder.
Plan- og bygningslovens § 1-1 sier at planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Den sier ikke at det er tilstrekkelig å invitere (i for eksempel en annonse), den sier «sikre medvirkning». Til møtet om Ulsrud på Oppsal samfunnshus kom cirka 20 personer, hvorav de fleste var beboere i nærområdet, men også enkelte grunneiere, politikere og ansatte i bydelsadministrasjonen! La oss nå si at disse “enkelte” var 8 personer – da var det med andre ord 12 innbyggere som deltok i medvirkningen. Dette er absolutt ikke alle på Oppsal.
Må endre holdning
Oslo kommune må endre hele sin holdning til medvirkning. Dette starter på politisk nivå hvor det må gjøres klart at alle berørte skal få medvirke slik at de kan ta beslutninger som er godt forankret blant innbyggerne.
Medvirkningsombudet (selvutnevnt) fastslår at metoder for dette er godt dokumentert, slik at det ikke finnes metodiske utfordringer. Utfordringen er derimot på kunnskap og vilje. Derfor anbefales at bydelene får rollen som medvirkningsvertsskap tilknyttet reguleringsplaner inkludert kommuneplanens arealdel, områdereguleringer og detaljreguleringer.
Demokratiet vårt er tjent med dette. Når nå kommuneplanens arealdel som inkluderer Ulsrud kommer til politisk behandling, så vil 12 av Oslos innbyggere ha sagt sitt. Det er naturligvis et vaklende underlag og ingenting i nærheten av en fundamentering i samsvar med plan- og bygningsloven. Politikerne vil da fatte en beslutning som samsvarer med plan- og bygningsetatens ideer, ikke lokalbefolkningens kunnskap eller uttrykte behov. Det er en formynderholdning.
Alt for lite medvirkning ligger bak forslaget
Medvirkningen til kommuneplanens arealdel er dessuten alt for begrenset i forhold til den store planen. Dette er i strid med kommunens vedtak 21. juni 2017 (sak 195) om at Bystyret ønsker at Oslo kommune skal være en foregangskommune på medvirkningsprosesser.
Her er eksempler fra det omfattende materialet:
- Den 21. april 2022 kom cirka 30 personer på informasjonsmøtet til PBE, inkludert næringsaktører og politikere og ansatte i bydelsadministrasjonen. Var det kanskje så mange som 20 innbyggere som ble informert? Medvirke fikk de ikke.
- Den 23. mai kom cirka 80 – 100 personer på informasjonsmøte. PBE visste ikke riktig hvem som var der, men antar at de fleste var beboere i området. Uansett et lavt antall.
- Den 29. mars 2022 PBE det den kalte informasjons- og medvirkningsmøte, som metodisk var et informasjonsmøte, om det mulige utviklingsområdet Karihaugen på Ellingsrudåsen fritidsklubb. Det kom cirka 30 personer på møtet, hvorav de fleste var beboere i nærområdet, men også en grunneier og næringsdrivende innenfor området, og politikere og ansatte i bydelsadministrasjonen. Kanskje cirka 25 innbyggere.
- De såkalte medvirkningsmøtene tok utgangspunkt i steds- og mulighetsanalyser. Dette innebærer at deltakerne ikke ble invitert til å bidra på fritt og åpent grunnlag – med blanke ark – men måtte ta stilling til allerede ferdigtygd materiell. I slike sammenhenger har innbyggere svært liten mulighet til å innvirke på det endelige utfallet.
Reell medvirkning må bli sikret nå
I og med denne forvaltningsstyrte prosessen, med alvorlig mangel på medvirkning og små muligheter for bystyret for omgjøring i enden av prosessen, må de kommende byområdevise medvirkningsmøtene være i samsvar med bystyrets vedtak 23. september 202 (sak 274) om at Byrådet bes sikre reell medvirkning tilknyttet innhold i kommuneplaners arealdel som vil ha store konsekvenser for lokalmiljøet.
Kommunen må ikke bare vurdere, men i samarbeid med bydelene sikre direkte invitasjoner til interessegrupper, organisasjoner og andre som ivaretar disse inkludert velforeninger, sameier og ulike fellesfora.
Hilsen
Christian Sømme
Medvirkningsombud (selvutnevnt)
Medvirkningsombudet (selvutnevnt) er et folkelig initiativ og ingen offentlig virksomhet. Se www.medvirkning.no og www.facebook.com/medvirkning