Medvirkning i planprosesser i Oslo kommune (NIBR 2011:1) presenterer resultatene av en undersøkelse av medvirkningen i planprosesser for innsendte reguleringsplaner i Oslo kommune. Kartleggingen dreier seg i all hovedsak om berørte parters erfaringer med medvirkning i planprosesser.
Rapporten er skrevet av forsker, dr.ing. Jon Guttu (kap. 7 og 8), forsker, cand.polit. Lillin Knudtzon (kap. 10 og avsnitt om barn og unge) og forsker, arkitekt MNAL og cand. polit. Lene Schmidt, som har skrevet den øvrige teksten. Lene Schmidt har vært prosjektleder.
Medvirkningsombudets replikk
Det er svært verdifullt å lese sammendraget fra side 9 i rapporten. Rapporten viser at de samme feil som innbyggere påpeker i 2018 ble gjort i 2011, og at ord og løfter om bedre medvirkning er tomme. Definerer begrepet “deltakelse” som en involvering uten innflytelse. Dette begrepet må bli brukt mer aktivt i stedet for å samle all deltakelse i “medvirkning” når reell, aktiv og representativ medvirkning ikke er tilfellet.
Disse lysarkene om medvirkning i Oslo basert på rapporten er veldig tydeliggjørende. Vi anbefaler å se nærmere på dem. Her trekker vi frem én foil som viser hva som fungerer. Høringsrunder med det offentlige er blant de arbeidskrevende tiltakene både for medvirker og myndigheter som ikke fungerer særlig godt. I debatter med myndigheter blir elementær metodekunnskap satt til side hvor man vekter hvert medvirkningstiltak likt. Det er innsiktsløst eller bevisst manipulerende. Ser man på den store ressursbruken på arbeidet med høringsuttalelser versus andre tiltak, så vil resultatet sannsynligvis være enda mer nedslående.
Plansmier rangerer høyt og deputasjon til byutviklingskomité også. Dette siste er et stort paradoks. Som det er omtalt i rapporten medvirkning med virkning fra NIBR og i denne artikkelen fra Gro Sandkjær Hanssen, så er tidlig medvirkning det mest effektfulle. I realiteten er bystyrer ved byutviklingskomiteer og kommunestyrer ved planutvalg i samme båt som representanter for lokalmiljøet når de skal behandle plandokumenter. Både grunnet omfattende forarbeid og juridiske forpliktelser er det da bortimot umulig å gjøre annet enn mindre endringer. Også Medvirkningsombudet har positive erfaringer med disse møtene med politikerne,
Loven er utgangspunktet
Rapporten refererer den sentrale bestemmelsen om medvirkning i planleggingen i Plan- og bygningslovens §5-1. Loven, som trådte i kraft 1.7. 2009, har lagt vekt på ”aktiv medvirkning” og at det skal tas hensyn til grupper som krever ”spesiell tilrettelegging”, herunder barn og unge, funksjonshemmedes organisasjoner og etniske minoriteter.
Forskjell på deltakelse og medvirkning
Det blir fremhevet at begrepsbruken knyttet til medvirkning i lovverket og i praksis er uklar, og det skilles mellom begrepene ”deltakelse” og ”medvirkning”:
- Deltakelse betegner en involvering eller tilstedeværelse i planprosessen, men som ikke nødvendigvis favner noen form for innflytelse.
- Medvirkning innebærer muligheten til å aktivt kunne påvirke utformingen av et planforslag. At deltakerne har kunnet påvirke utformingen av et planforslag betyr at planen er blitt vurdert bearbeidet som resultat av medvirkningsprosessen.
Hovedfunn casestudier
Holtet: Medvirkningspiloten føler seg lurt
Hotet lokalsenter var et pilotprosjekt for medvirkning, der representanter for berørte parter lokalt deltok i en referansegruppe gjennom syv år i forbindelse med reguleringsarbeidet for Holtet lokalsenter (egen plan). Det ble i etterkant sterke protester mot den vedtatte reguleringsplanen fordi representantene hadde en opplevelse av ikke å ha medvirket, selv om noen innspill fra beboerne ble tatt til følge i planforslaget.
Beboerne mente at intensjonene i reguleringsplanen ikke var realisert, og at fortettingen ble ødeleggende for strøket. Det ble også protester til innsendte planer i kjølvannet av reguleringsplanen. Det ble sendt inn to innbyggerinitiativ med krav om midlertidig bygge- og deleforbud. Det første innbyggerinitiativet ble avvist, det andre ble ikke tatt opp til realitetsbehandling.
Det ble også fremmet et privat planinitiativ fra berørte naboer, og det har vært protester til enkeltutbygginger. Informanter føler seg lurt av det de beskriver som misvisende informasjon og begrepsbruk, og er kritiske til det de opplevde som for tette bånd mellom utbyggere og Plan- og bygningsetaten samt utbyggere og politisk ledelse i Rådhuset.
Oppsal senter: Fin prosess, ikke tatt hensyn
På Oppsal senter ble det arrangert en tankesmie i et samarbeid mellom berørte parter lokalt og Plan- og bygningsetaten. Tankesmien kom i stand som en reaksjon på et utbyggingsforslag fra en privat utbygger. Berørte parter lokalt har opplevd samarbeidet med Plan- og bygningsetaten som positivt. Deltakerne i tankesmien vurderte medvirkningsformen som positiv. Forslagsstiller har i liten grad tatt hensyn til innspillene i sitt forslag til reguleringsplan for Oppsal senter. Plan- og bygningsetaten ønsker å fremme et alternativt planforslag som bygger på resultatene fra tankesmien.
Holmlia torg: Fin prosess, ikke rom for grunnleggende ønsker
Som en oppfølging av Kommunedelplan for torg og møteplasser ble det besluttet at plassen foran Holmlia senter skulle opparbeides til oppholds- og torgfunksjoner etter at buss- terminalen var flyttet. Initiativet til dette kom fra lokalsamfunnet og omfattet i tillegg ønsker om bedre tilgjengelighet til senteret, endring i parkeringsordningen og etablering av et offentlig toalett. I planleggingen av torget ble det gjennomført et verksted, der beboere og andre kunne fremme forslag til opparbeidingen. Verkstedformen ble vurdert som svært positiv av deltakerne, men medvirkningen ga ikke rom for de mer grunnleggende ønskene fra lokalsamfunnet.
Etterstadsletta 47- 49: Varslet for sent, ble hørt
Planleggingen har skjedd i tre omganger. OBOS forretningsbygg som forslagsstiller sendte inn et planinitiativ som omfattet boliger i tre bygninger i 6 – 8 etasjer på et halvveis nedgravd parkeringsdekk. Forslaget ble imøtegått av Byantikvaren. I tillegg protesterte bydelen. Det reviderte planforslaget inneholdt en bygning i 6 etasjer. I tillegg til de forrige aktørene protesterte nå også velforeningen og det nærmeste borettslaget. Også nå ble protestene langt på vei tatt til følge. Det endelige planforslaget har en bygning på fem etasjer og underjordisk parkering. Bygningen er dessuten skjøvet nærmere veien. Velforeningen betegner prosessen som vellykket, selv om den ikke inneholdt noe opplegg for medvirkning. Både velforeningen og borettslaget som nærmeste nabo mener de ble varslet for sent.
Håper det er greit at vi formidler rapporten og litt av innholdet her!