Mye medvirkning handler om estetikk – hvordan nærmiljøet skal se ut. Gjennom estetiske føringer som del av reguleringsbestemmelsene i kommuneplan og reguleringsplaner kan medvirkning få langvarig effekt. Behovet for omkamper ved hver eneste nytt planarbeid kan bli redusert.
Estetikkens senere historie i plan- og bygningssammenheng er i dag kulminert i selveste formålsparagrafen til plan- og bygningslovens hvor det fremgår at prinsippet om estetisk utforming av omgivelsene skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak.
Loven sier god arkitektonisk utforming
Dette er utdypet i § 29–1 som sier at prosjektering og utføring skal ha god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i eller i medhold av loven § 29–2:
Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.
Denne «nye» plan- og bygningsloven ble kunngjort 27. juni 2008. Forut utarbeidet Bygningslovutvalget, på oppdrag fra Kommunal- og regiondepartementet, blant annet NOU 2005: 12 Mer effektiv bygninglovgivning II.
Rettsliggjøring av estetikkbegrepet
Av NOU-en 25.4.1 Generelt om estetikk fremkommer at det moderne estetikkbegrepet har sine røtter i filosofien til den greske tenkeren Platon (427-347 f. Kr) og hans tredeling av begrepet i det sanne, det vakre og det gode. Arkitekturhistorien viser at forskjellige tidsepoker har sine egne arkitektoniske uttrykk og reflekterer forhold eller trender i samfunnet på det tidspunktet bygget eller konstruksjonen blir til.
En rettsliggjøring av dette begrepet viser en vilje på lovgivernivå til å prege den estetiske utviklingen i samfunnet på bygningsområdet. Dette henger til en viss grad sammen med størrelsen på bygninger og andre konstruksjoner og dermed deres evne til å sette preg på omgivelsene.
Det har eksistert estetiske krav til bygg siden bygningsloven for Christiania av 1896. Etter lovreformen av 1995 var estetikk det eneste temaet der kommunen skulle foreta en faktisk vurdering av tiltakets kvaliteter.
Estetikk i lovgivning og forarbeid
Politiske myndigheter har viet estetiske spørsmål i det bygde miljø større oppmerksomhet i blant annet St. meld. nr. 23 (2001- 2002) Bedre miljø i byer og tettsteder og St. meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.
Kapittel 25 (s. 426) i NOU 2005: 12 omhandler Miljøkrav i bygningsretten. Utvalget skriver generelt (25.2) at Plan- og bygningsloven er en av de sentrale miljørettslige lovene. Loven kan beskrives som en rettighetslov. Dersom vilkårene i loven er oppfylt har man i utgangspunktet en rett til tillatelse til tiltak. Å ivareta miljøet er imidlertid et fellesansvar, noe som krever regler som motvirker negative effekter av utøvelsen av rettighetene. Miljøkrav i plan- og bygningslovens forstand vil der for i utgangspunktet være pliktregler.
Det gjelder da også estetikk.
Ønsker estetikk definert i reguleringsplaner
Hvordan skal estetikk best ivaretas?
Bygningslovutvalgets hovedsynspunkt, som fremkommer under 25.4.6 Vurderinger (side 430), er at kommunen i større grad bør oppfordres til å bruke reguleringsplan (områderegulering eller detaljregulering) og andre planer som juridisk verktøy for å fremme estetiske hensyn. Utvalget skriver at dette kan bidra til å styrke hensynet til forutberegnelighet og gi estetikkravene en bredere lokaldemokratisk forankring. Bruk av plan styrker også kommunenes evne til en overordnet estetisk utvikling.
Hvorfor ikke bruke veiledere (designveiledere, formingsveiledere, formingsrettledere o.a.)? Lovutvalget skriver at det fremstår som en bedre løsning i større grad å anvende bestemmelser om estetikk i plan og heller gjøre bruk av veiledere til arealplanlegging for å fremme forståelsen av estetiske spørsmål i forbindelse med utarbeiding av bestemmelser i kommunen. På en slik måte vil man unngå eventuell tvil omkring retningslinjenes rettslige status.
Selv om veiledere er dårlig egnet, har kan de være inspirerende for utarbeidelse av planbestemmelser og jeg har derfor samlet mange formingsveiledere for nedlasting fra min Drobox.
Estetikk i pbl 29-2
Dagens lovparagraf 29–2 er i hovedtrekk videreføring av den gamle plan- og bygningsloven fra 1985 sin § 74 nr. – den såkalte skjønnhetsparagrafen – som lød:
Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret.
Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven.
NOU 2005: 12 beskriver veien frem til dagens lovgivning i § 29–2
Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Ved tiltak som knytter seg til et eksisterende byggverks ytre, kan kommunen i vurderingen legge vekt på hensynet til viktige historiske, arkitektoniske og andre kulturelle verdier.
Medvirkning kan bli langvarig i reguleringsbestemmelser
Paragrafen samsvarer i hovedsak med utvalgets forslag. Dessverre vil jeg si, iallfall på ett punkt. Utvalget foreslo å fjerne bestemmelsen i § 74 nr. 2 tredje punktum om at ”skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret”. Det mente at dette framgikk av bestemmelsen for øvrig, og det er kanskje riktig, men i praksis har fjerningen av dette medført oppføring av mye som er riktig skjemmende.
Medvirkning er viktig ved hver kommuneplan og reguleringsplan. Men, det er også viktig å gjøre innsatsen med medvirkning langvarig. Å innarbeide estetiske retningslinjer som del av reguleringsbestemmelsene er en måte å gjøre dette på. Det vil medføre mindre konflikt og bedre steds- og byutvikling.