Kommunestyret og fylkestinget skal selv velge et eldreråd, et råd for personer med funksjonsnedsettelse og et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Det er lovpålagt. Men, enda det er lovpålagt med medvirkning etter plan- og bygningsloven, så er det ikke lovpålagt med medvirkningsråd som skal sørge for at innbyggerne blir hørt i politiske beslutninger.
Det er kommuneloven § 5–12 som pålegger medvirkningsråd for kommuner og fylkesting. Av paragrafen fremkommer det at rådene eller annet medvirkningsorgan for ungdom er rådgivende organer som har rett til å uttale seg i saker som gjelder henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom.
Les mer: KS lanserer opplegg for opplæring av de obligatoriske medvirkningsrådene
Innenfor offentlig medvirkning på alle de områder som Medvirkningsombudet (selvutnevnt) har observert, er det ingen tvil om at medvirkningen skal føre til reell innflytelse. I beskrivelser av hva medvirkning går ut på, så fremgår det tydelig at medvirkning innebærer at deltakere blir hørt og får være med og bestemme utfallet av en saksbehandling.
Men, det er ett unntak og det er innenfor plan- og bygningssaker. Her møter innbyggerne andre forklaringer. Omlyden er at medvirkning ikke er medbestemmelse og utfallet av medvirkningsprosesser er at innbyggerne knapt har noen innvirkning på utfallet av en sak.
Det strider klart med loven og betydningen av medvirkning. Likevel bryr planetater og kommune- og bystyrer seg lite med dette. Det er nemlig ingen ombud som taler innbyggernes sak. Planleggerne inkludert utbyggere og kommune- og bystyrene som fatter vedtakene vil ikke måtte bære noen konsekvenser av å bryte plan- og bygningsloven (pbl).
I formålsparagrafen til pbl står det klart og tydelig at planlegging og vedtak skal sikre medvirkning for alle berørte interesser. Det står ikke at alle skal bli sikret en invitasjon. Nei, loven skal sikre medvirkning for alle berørte interesser – de skal få medvirke. Man kan ikke mislike det og overse det – man må oppfylle lovens tekst.
Medvirkningsombudet (selvutnevnt) oppsto fordi ombudene (statsforvalteren, sivilombudet og politikere i sin ombudsrolle blant annet gjennom kontrollutvalg) ikke bryr seg. Medvirkningsombudet har bragt saken til topps i regjering og til stortingspartier, men ingen er interessert i å skape forbedring.
Nylig klaget Medvirkningsombudet inn vedtaket av Skøyen Områderegulering til Oslo kommune som vil videresende til Statsforvalteren. Det unike i saken er at Norges største kommunerevisjon – i Oslo – har påpekt feil underveis som kommunen ikke har rettet opp. Det er gjort uomtvistelige brudd på loven, inkludert at alle berørte skal få medvirke.
Likevel er det uvisst hva statsforvalteren vil si til lovbruddene. Demokratiet i Norge blir utfordret av at offentlig sektor inkludert folkets representanter stiller seg over loven.
Loven er ikke nok og ingen har til nå villet lage et offentlig medvirkningsombudet som kunne gjøre Medvirknigsombudet (selvutnevnt) overflødig. Da kan obligatoriske medvirkningsråd også innenfor plan- og bygningssaker kanskje bli et neste skritt og gå, når loven er så lett å bryte som i dag.