Momenter til kommuneplanens arealdel fra Lindebergs bomiljø

Aksjonskomiteen mot helseskadelig støy og ødelegging av Lindebergs bomiljø (sekretariat for fem borettslag på Lindeberg) har utarbeidet et høringsnotat til Oslo kommune sitt forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel som Medvirkningsombudet (selvutnevnt) også har sendt innspill til. Høringsnotatet er signert av Knut Hovslien (leder) og Alf Martin Hansen (sekretær).

Notatet inneholder mange relevante og interessante momenter om medvirkning og hensyn som må stå i fokus i arealplanlegging. Her trekkes plant annet paralleler til medvirkning i arbeidslivet. Også Plan- og bygningsetatens regime med såkalte dialogmøter med utbygger blir omtalt. Dialogmøter er ikke et begrep etter Plan- og bygningsloven

Her følger notatet inkludert referanse til debattinnlegg i Demokraten.

Medvirkning

• Medvirkning fra dagens beboere, naboer, borettslag og velforeninger må gjøres reell. Disse må møtes, høres og tas på alvor, og innspill og spørsmål må besvares
• Medvirkning kan på den ene siden virke som en bremse der tomta er trang og prosjektet dårlig, men avdekke feil i prosjektet mens det ennå er tid å gjøre noe med det og tilføre viktige kvaliteter til den endelige løsningen
• Plan- og bygningsetaten må begynne å ta Forvaltningsloven, Offentlighetsloven, Naboloven og veiloven på alvor
• Plan- og bygningsetaten må følge Plan- og bygningsloven – både etter dens intensjon og dens bokstav. Det er viktig at fristene i loven blir overholdt slik at ikke naboer og allmenheten for øvrig blir holdt i uvisshet i årevis
• Medvirkning i arbeidslivet har følgende tre elementer: Informasjon, drøfting og forhandling. Beboer-/innbyggermedvirkning bør bestå av de to første elementene i tilpasset form.

Begrunnelse

Partene på Lindeberg har åtte års erfaring med foreslått utbygging på og rundt Lindeberg senter. Erfaringene er at Plan- og bygningsetaten sammen med utbyggingsinteressene presser igjennom utbygging som det ikke er plass til, konsentrasjon av nye blokker som det ikke blir godt å bo i og som ødelegger bestående bebyggelse, tillater ny økt gjennomgangs-trafikk, tillater at trafikksikre gang- og sykkelveier tas bort og ser bort fra dokumenterte problemer med støy og luftforurensing.

Plan- og bygningsetaten har innført et regime med såkalte dialogmøter med utbygger. Dialogmøter er ikke et begrep etter Plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsetaten omtaler på sine internettsider dialogmøter som et «tilbud» til utbygger, men lar være å beskrive det forholdet dialogmøtene har til hhv Forvaltningsloven og Offentlighetsloven. Resultatet er at det går uker, måneder og i kritiske tilfeller halvår mellom dialogmøtet blir holdt og referat fra møtet foreligger. Kommunikasjon mellom Plan- og bygningsetaten og utbygger før og etter dialogmøtene, som er offentlig etter nevnte lover, blir ikke journalført, og spørsmål om hva Plan- og bygningsetaten har etterspurt og hva utbygger har gitt av tilbakemelding blir ikke besvart.

Den medvirkning som det henvises til blir derfor problematisk. Borettslag og beboere som har organisert seg i boligsameier blir i praksis ikke hørt. Vår erfaring er at de få møtene som blir holdt, blir aktivt undergravet, og at naboenes og beboernes rettigheter etter Forvaltningsloven, Offentlighetsloven, Naboloven og Plan- og bygningsloven blir neglisjert. Kjennskapet til veiloven med underliggende forskrifter og veinormer synes dessuten å være dårlig kjent. Brev, spørsmål, kommentarer og innspill blir ikke besvart. Nærmere opplysninger om hva som foreslås og hva som vil krenke eksisterende eiendomsgrenser mangler, og spørsmål besvares ikke. Vi har opplevd at opplysninger som Plan- og bygningsetaten fremsetter skriftlig og muntlig i mange tilfeller viser seg å være utilstrekkelig eller direkte feilaktig, og at framsatte løfter framsatt i Plan- og bygningsetatens presentasjoner ikke holdes. Plan- og bygningsetaten skal i 2019 – 20 ha laget et nytt opplegg for medbestemmelse, men reglene er ikke gjort kjent, og de følges ikke – i hvert fall ikke overfor oss.

Vår erfaring har vært at Plan- og bygningsetaten gjennom prosessen utelukkende tar hensyn til utbyggers innspill og interesser, og ikke til naboenes og beboernes. Istedenfor å ta utgangspunkt i kommunens egen ekspertise innenfor støy og luftforurensing legges utbyggers innkjøpte konsulentrapporter til grunn, uten spørsmål. På Lindeberg endte Plan- og bygningsetaten etter åtte års behandling opp med akkurat den samme løsningen som utbygger opprinnelig kom med. Tusenvis av sider med utredninger, motutredninger, innspill, forslag og protester var med andre ord bortkastet.

Som bakgrunn for dette viser vi til sak 201817956 Jerikoveien 1 – 9 – Detaljregulering – Utvikling av Lindeberg nærsenter og boliger – Del 2 – Fortsettelse av sak 201302338, særlig dokumentene:

• Dokument 112 brev til PBE 03.12.20 Purring II
• Dokument 104 brev til PBE 23.09.20 Purring
• Dokument 95 Partenes uttalelse 07.07.20
• Dokument 85-6 og 85-7 Partenes protest med gjennomgang av hele saken 05.05.20
• Dokument 49 Partenes gjennomgang av PBEs arbeid, basert på operasjonell revisjonsmetodikk

Fortetting med lite vekt på boligkvalitet

• Den ensidige satsingen på fortetting rundt såkalte knutepunkter og stasjonsnære områder må revurderes fordi det gir få boliger og dårlig bokvalitet.
• Nye leiligheter må i dag bygges for å være gode boliger som skal fungere flere generasjoner framover og ikke bygges for kortsiktig fortjeneste til investorer og utbyggere

Begrunnelse

Satsing på fortetting med lite vekt på boligkvalitet er ikke bærekraftig verken sosialt eller klimamessig.

Det bygges lite i Oslo i dag. Noe av problemet er at opplegget med fortetting rundt såkalte knutepunkter og stasjonsnære områder gir få nye boliger, plassmangel med dårlige nye boliger, problemer for eksisterende bebyggelse, problemer med støy, luftforurensing og økt biltrafikk som resultat.

Satsingen på høye blokker istedenfor lavblokker og rekkehus gir dårlig bomiljø for nye og eksisterende beboere og byplanmessige følgeskader som byen vil slite med i generasjoner framover.

Hvilke konsekvenser bør erfaringene fra Covid-19-pandemien ha for boligpolitikken?

• Vi må ha lovfestet minimumsstørrelse på nye «permanente» leiligheter (Husbanken hadde tidligere 50m2) og et økt fokus på boligkvalitet
• Boligene må bli mer fleksible (rominndeling)
• Boligene må ha sol, lys, utsikt og uteområder (TEK har minimumskrav, Oslo kan kreve mer)
• Boligene og boligmiljøet må være helsefremmende, trivelige og bidra til livskvalitet
• Nye leiligheter må i dag bygges for å være gode boliger som skal fungere flere generasjoner framover og ikke bygges for kortsiktig fortjeneste til investorer og utbyggere

Begrunnelse

«Arkitektur og byutvikling etter korona» er en artikkel fra avisa Demokraten av sivilarkitekt Pernille Kolstad Heen og inneholder mange momenter om hvorfor det er behov for endring.