På minsak.no samlet Folkeaksjonen for human Skøyen områderegulering 364 underskrifter for å få forslag om utarbeidelser av “Bestemmelser for medvirkning i planprosesser i Oslo kommune” til votering i bystyret. Forslaget ble stoppet av Forretningsutvalget. I stedet utarbeidet kommunens plan- og bygningsetat sin egen Handlingsplan for medvirkning unntatt offentlighet og uten medvirkning fra innbyggerne.
“Plan- og bygningsetaten opererer i mange planprosesser på en måte hvor det er tvil om prosessene er innenfor Plan- og bygningslovens bestemmelser om medvirkning. Norges hovedstad må gå foran med gode, demokratiske prosesser og bred involvering av befolkningen. Det kan ikke om og om igjen være et tvilsspørsmål om kommunens planmyndighet er innenfor lovverket for medvirkning i forbindelse med kommuneplaner, områdereguleringer, detaljreguleringer o.a.”
Foreslo bred deltakelse
Slik begrunnet folkeaksjonen på Skøyen sitt forslag om at Oslo kommune skulle utarbeide Bestemmelser for medvirkning i planprosesser. Folkeaksjonen foreslo at arbeidet skulle ledes av et uavhengig konsulentmiljø som ikke selv hadde tatt posisjon mot medvirkning i kommunen. Videre foreslo folkeaksjonen ved aksjonist Christian Sømme (senere selvutnevnt medvirkningsombud) at organisasjoner, virksomheter og enkeltpersoner som er engasjert i byutvikling av Oslo skulle involveres underveis for å gi innspill.
Les mer: Bakgrunn for forslaget om egne retningslinjer for medvirkning for Oslo
Direktøren anbefalte forretningsutvalget å avvise forslaget til Folkeaksjonen. Dette var begrunnet i at kommuner kan avvise forslag dersom de folkevalgte allerede hadde behandlet en sak med samme innhold i perioden. Et annet, meget godt forslag med annet innhold var fremmet av Odd Einar Dørum (V) og Espen Ophaug (V). Etter debatt og endringsforslag vedtok Oslos bystyre 21.06.2017 (sak 195, privat forslag av 27.04.2016):
- Bystyret ønsker at Oslo kommune skal være en foregangskommune på medvirkningsprosesser og ber byrådet legge denne målsettingen til grunn for sitt arbeid.
- Byrådet bes vurdere om bibliotekene kan ha en større rolle i å formidle de store planene i kommunen og konsekvensene det vil ha for nærområdet.
- Bystyret ber byrådet prioritere tiltak som kan øke medvirkning i de områdene av byen hvor andelen av befolkningen som deltar i medvirkningsprosesser er lavest.
Minsak.no er en tjeneste som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gjort for å forenkle den delen av folkedemokratiet hvor innbyggere som samler 300 stemmer kan kreve fremmet saker for kommunestyrer.
Avviste fordi “medvirkning” allerede var nevnt i vedtak
Selv om bystyrevedtaket ikke nevner retningslinjer, argumenterte direktøren for at det hadde vært fremmet forslag om medvirkning i løpet av perioden som skulle bidra til å tilrettelegge med høy grad av medvirkning. Kravet om retningslinjer ble lagt til side fordi det vedtatte forslaget også handlet om medvirkningsprosesser knyttet til planarbeid i Oslo kommune.
Folkeaksjonen ble aldri informert om vedtaket som var fremmet via Kommunal- og moderniseringsdepartementet viktige satsing på å fremme demokrati i norske kommuner, men ble først oppmerksom på det lenge senere via sitt nettverk.
Oppsiktsvekkende tidslinje
Forslaget om utarbeidelse av «Bestemmelser for medvirkning i planprosesser for Oslo kommune» ble opprettet på minsak.no 3. september 2018. Bare fem dager senere var det samlet 20 prosent flere underskrifter enn påkrevet. Saken ble sendt inn 8. september 2018. Direktøren skrev sin innstilling for saksnr. 282/2018 til forretningsutvalget 12. september 2018, fire dager senere. Forretningsutvalget innstilte enstemmig til bystyret på at forslaget skulle avvises. Bystyret vedtok forretningsutvalget innstilling 27. september 2018.
På rekordartet behandlingstid avviste Oslo kommune kravet om utarbeidelse av medvirkningsbestemmelser. Så 7. november 2018, under to uker etter, publiserte Plna- og bygningsetaten artikkelen “Bedre medvirkning? Ja takk” hvor det fremgår at kommunen skulle lage en egen handlingsplan for medvirkning.
Deretter ble det tyst om planen, iallfall i den offentlige sfære. Handlingsplanen som skulle fremme bedre medvirkning var blitt unntatt offentlighet og dermed innbyggernes mulighet til å gi innspill til planen som befester plan- og bygningsetatens medvirkningsholdninger og -tiltak.
Det er grunn til å stille spørsmål ved hva plan- og bygningsetaten har ønsket å unndra offentlighet. At planen skulle lages var offentlig. Når dette ble endret underveis må innholdet ha vært av en slik art at etaten likevel ønsket å skjule det for Oslos befolkning.
Så skjedde noe viktig lørdag 25. januar 2020. Da postet Ivar Johansen sitt blogginnlegg “Medvirkningsplan fra Plan- og bygningsetaten” og delte dette en rekke steder på Facebook.
Medvirkningsplan unntatt offentlighet
Johansen slår fast at Oslo kommune har vedtatt å være en foregangskommune på medvirkning og refererer at Plan- og bygningsetatens hovedmål for sin handlingsplan er:
- å avklare hva Plan- og bygningsetaten vil med, kan oppnå med og legger i medvirkning
- å sette i gang tiltak for bedre forventningsavklaring rundt medvirkning og rydde i misforståelser rundt eksempelvis «medvirkning opp mot medbestemmelse»
- å tydeliggjøre Plan-og bygningsetatens handlingsrom og få klarhet i hva som er tilstrekkelig medvirkning og hvilke kvalitetskriterier som følger med
- å finne konkrete og effektive metoder og verktøy som må til for å heve kvaliteten på medvirkningen både fra Plan-og bygningsetatens side og fra forslagsstillers side
- å bygge et godt grunnlag for beslutning og anbefalinger i planprosesser gjennom dialog med og innhenting av lokalkunnskap fra Oslos befolkning på en målrettet og transparent måte.
“Det er bra. Men det er ingen grunn til at dette skal være en “intern handlingsplan.” Gode forvaltnings- og medvirkningsprosesser utformes best i dialog med dem som berøres av forvaltningens beslutninger: byens innbyggere, arbeidsliv og interessegrupper. Jeg har derfor initiert en prosess på hvorvidt planen fortsatt skal være unntatt fra offentlighet. Og det skal den ikke. Her er den“, skriver Johansen
Mens Folkeaksjonen i sitt forslag på minsak.no ønsket bred involvering i utarbeidelse av retningslinjene, har Plan- og bygningsetaten fulgt sin tradisjon med primært å forespørre arkitektfirmaer og andre bedrifter om innspill.
PBE vil redusere medbestemmelse
Handlingsplanen for medvirkning fra Plan- og bygningsetaten bærer preg av at etaten vil nedvurdere medbestemmelse. PBE bruker god plass på å forklare at medvirkning ikke er medbestemmelse, slik etatens avgåtte leder har argumentert for gjennom en årrekke blant annet i Teknisk Ukeblad.
I handlingsplan-dokumentet tilkjennegir etaten sin definisjon av medvirkning:
den enkelte innbyggers, interesseorganisasjon og berørte parts rett og mulighet til å bidra med (lokal)kunnskap, vise til behov og utfordringer, og legge fram ønsker og eventuelt klager som en synes er viktig å få med i beslutningsgrunnlaget for byggesaker, planarbeider og byutviklingen som helhet.
Definisjonen er fri for elementer av medbestemmelse. Dette er i samsvar med etatens feilaktige holdning til at medvirkning ikke er medbestemmelse. Medvirkning og medbestemmelse er derimot ikke det samme som å bestemme. Å bestemme hviler i vårt blandingsdemokrati på folkevalgte organer.
“Altså [skal innbyggere få] bidra med kunnskap, vise til behov og ting man synes er viktig å få inn i beslutningsgrunnlaget”, konkluderer en debattant på Facebook.
Kommunal etat setter seg foran bystyret
Oslo kommune Kommunerevisjonen fremla sent 2019 en rapport som stilte seg sterkt kritisk til medvirkningen i to detaljregluleringer og to områdereguleringer inkludert Skøyen områderegulering. Medvirkningen har vært mangelfull til tross for bystyrets vedtak om å være en foregangskommune på medvirkningsprosesser. Nå harJohansens offentliggjøring av plan- og bygningsetatens hemmelige handlingsplan vist hvordan kommunens tjenestemenn jobber systematisk mot gjennomføringen av de folkevalgtes beslutning.
Mye tyder på at etaten ønsker å ha siste, bestemmende ord foran bystyret i hvordan Oslo skal være foregangskommune.
Les mer: Medvirkningen på Skøyen må skje på ordentlig etter Kommunerevisjonens rapport.
Truer demokratiske prosesser
Det er grunn til å stille spørsmål ved hva en planetat ønsker å oppnå når den fortolker bort medvirkning som en medbestemmelsesform. Fortolkningen avviker fra plan- og bygningsloven, lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven, juridisk veileder og en rekke veiledere fra regjeringen. Blandingsdemokrati innebærer at innbyggere har mulighet for politisk innflytelse også utenfor valgene av representative organer som storting og kommunestyrer. Det er en meget alvorlig trussel mot demokratiet når Oslo kommune Plan- og bygningsetaten aktivt arbeider for å overføre makt fra deltakerdemokrati til de som utarbeider reguleringsplaner, som er etaten selv og utbyggere.
Denne formen for etatisme har gjennom en årrekke ført til medvirkningsprosesser som i realiteten har vært skinnprosesser hvor innbyggere ikke har fått gehør for sin medvirkning. Dette har da bidratt til å skape en by som mange ikke kjenner seg igjen i. Byen har utviklet seg i en kald og mindre human retning – i sterk kontrast til bildet som Oslos planetat bruker som illustrasjon på forsiden av sin interne, hemmelige handlingsplan for å eliminere innbyggernes demokratiske rettighet til å medbestemme.
Folkeaksjonen for human Skøyen områderegulering samlet 364 underskrifter for å få utarbeidet bestemmelser for medvirkning i planprosesser i Oslo kommune, med bred offentlig deltakelse i prosessen Forslaget ble enstemmig avvist av Oslo bystyre. I stedet utarbeidet kommunens planetat sin egen handlingsplan/bestemmelser som er unntatt offentlighet og ble lagd etter innspill hovedsakelig fra næringsliv.