Slik utformes Tønsberg når kommuneplanens arealdel ikke inneholder føringer for estetikk og utforming, enda plan- og bygningslovens § 29–1 gir grunnlag for dette. Foto: Frederik Nygård Stokvik.
En artikkel i Tønsbergs Blad fra desember 2023 fremhever en økende frustrasjon blant politikerne over Tønsbergs nye prestisjebygg, det nye tinghuset på Bjørn Farmand-tomta. Bygget som skulle symbolisere byens stolthet og historiske arv, mangler den «wow-faktoren» som mange hadde håpet på.
Politikerne beskriver bygget som funksjonelt, men intetsigende, og det reflekterer ikke byens historiske karakter. Mangelen på arkitektonisk tyngde og pondus er en gjentakende kritikk, og prosessen med byggingen har vært frustrerende for politikerne, som føler de kommer inn for sent til å ha reell innflytelse.
Manglende medvirkning
En grunnleggende utfordring er mangelen på medvirkning fra lokale myndigheter og innbyggere i de tidlige fasene av planleggingen. Når beslutninger tas uten tilstrekkelig lokal forankring, mister man muligheten til å skape bygninger som reflekterer innbyggernes ønsker og byens historie.
Lokalpolitikerne må kreve tidligere involvering i planprosesser og aktivt søke innspill fra befolkningen for å påvirke retningen før alt er fastlagt. Problemet forsterkes av at kommuneplanens arealdel ikke inneholder føringer for estetikk og utforming. Uten slike føringer er det vanskelig å sikre at nye bygg harmonerer med byens eksisterende arkitektur.
Mangler langsiktige føringer
Politikerne, som velges for korte perioder, har ofte begrenset forståelse for hvordan de kan regulere utforming og estetikk, til tross for at plan- og bygningslovens § 29–1 gir grunnlag for dette. Det korte tidsperspektivet i kommuneplanens arealdel er en annen utfordring.
Langsiktig planlegging, med et perspektiv på 50 til 100 år, er nødvendig for å unngå at byer utvikles stykkevis og delt uten sammenheng. Kommunene må sørge for at langtidsplanleggingen reflekterer dette perspektivet for å skape sammenhengende og fungerende byområder.
Utbyggeres rolle
Utbyggere, med sine ressurser og politiske forbindelser, har ofte en fordel i forhold til innbyggernes representanter. Uten retningslinjer for estetikk og langsiktige planer blir det lettere for utbyggerne å få viljen sin gjennom betalte maktmidler som jurister, ingeniører og lobbyister.
Dette skaper en skjevhet som kan resultere i bygninger som ikke oppfyller de estetiske og kulturelle behovene til en historisk by som Tønsberg. Tinghuset er et trist eksempel på hvordan mangelen på fokus på historisk kontinuitet og arkitektonisk integritet kan føre til bygninger som ikke hedrer byens historie.
Det er viktig at lokalpolitikerne får støtte og midler til å hente inn ekstern kompetanse når dette trengs, slik at de kan stå bedre rustet mot utbyggeres planer og sikre en utvikling som gagner byen. Da slipper kanskje politikerne tilfeller i fremtiden hvor de føler at de kommer inn «fem på tolv» uten reell innflytelse.
Arkitekturopprøret og modernismen
Kritikken mot Arkitekturopprøret, som hevder at de ønsker alt nytt til å se ut som det gjorde på 1800-tallet er veldig misforstått. Mye av dagens byggestiler representerer modernismen, en stilretning som har dominert norsk bygging siden 30-tallet. Sterke kontraster som forstyrrer et harmonisk bybilde, fraværet av variasjon og de harde, sterile linjene som preger modernismen, er en kilde til misnøye.
God moderne arkitektur bør tilføre verdier til lokalsamfunnet, både kognitivt og økonomisk. Utviklingen av Kaldnes Brygge er dessverre et av flere eksempler på hvordan moderne utbygging kan undergrave Tønsbergs historiske preg. Hele Nedre Langgate som ligger tett opp mot det historiske havnemiljøet er dessverre et trist syn av ymse arkitektoniske krumspring, som stadig presser vekk den gamle bebyggelsen.
Bærekraft og bevaring
Bærekraft nevnes stadig vekk i moderne byutvikling. Dette innebærer mye mer enn bare energieffektivitet og miljøvennlige materialer. Det handler også om bevaring av kulturelle og historiske verdier. Å rive historiske bygg skaper betydelig avfall og krever mye energi, mens rehabilitering av eksisterende strukturer kan være mer miljøvennlig og energieffektivt. Historiske bygninger gir også en by en unik identitet og kulturell kontinuitet, og de har ofte en lengre levetid enn byggene som oppføres i dag.
I korte trekk er det slik at vakre bygg ønsker man å vare på, mens de færreste bryr seg om bygninger med lav estetisk verdi. Ved å bevare og gjenbruke disse slitte bygningene reduseres det urbane fotavtrykket, samtidig som lokalsamfunnet styrkes. Derfor bør byutvikling fokusere på bevaring og rehabilitering for å oppnå ekte bærekraft.
Til slutt er det avgjørende at innbyggerne engasjerer seg i byutviklingen. Ved å delta i debatten og stå opp for sine verdier, støtt politikere som ønsker å jobbe for dette. Bare da kan man sørge for at Tønsberg forblir en by å være stolt av. Engasjement og aktiv deltakelse er nøkkelen til å sikre en byutvikling som reflekterer innbyggernes ønsker og byens historiske karakter.
Kronikkforfatteren Frederik Nygård Stokvik fra Nøtterøy er engasjert i arkitektur og steds- og byutvikling gjennom blant annet Ny Urbanisme Norge og Gode-Steder.no. Kronikken ble første gang publisert i Tønsbergs blad 30. juli 2024.