Vellet er en sentral initiativtaker og aktør i lokale plansaker, selv om deltakelsen synes å ha sunket noe. Det står mye arbeid igjen for å skape gode møteplasser i lokalsamfunnet som på en effektiv måte tilfredsstiller innbyggernes behov for deltakelse og medbestemmelse.
Dette fremgår av OsloMet-rapporten La folket bestemme, som omhandler velforeningenes rolle og oppgaver i lokalsamfunnet. Rapporten (skriftserie 2022 nr.2) fra OsloMet er signert Harald Koht, tidligere professor i statsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Kapittel 6 belyser samarbeid og medvirkning overfor kommunen. Kapitlet stiller spørsmålet om innbyggernes innflytelse. Kan den enkelte – selv når flere opptrer samlet – ha noen realistisk forhåpning om å påvirke offentlige beslutninger? Fordi velforeninger ledes av amatører sammenlignet med ledelsen i forvaltningen, kan man også spørre om vellene kan ha noen rimelig forventning om å utfordre den profesjonelle ekspertisen som finnes i kommunen.
Les mer: Politkerhåndtering av medvirkning er avgjørende for planprosessers demokratiske legitimitet
Rapporten trekker frem av vellene, som interessegrupper, kan kanalisere lokalbefolkningens ønsker og behov til kommunale beslutningstakere. I stedet for å betrakte myndighetene som monolittiske enheter som avgjør saker på egenhånd, innebærer et samstyringsperspektiv med interesseorganisasjoner at myndighetene blir sett på som pålagt sterke føringer fra andre engasjerte aktører i samfunnet.
Hvor viktige er vellene som premissleverandører og initiativtakere? Vellene mener at i stor utstrekning tar de selv initiativet til samarbeidet. I alt mener 91 prosent at det er laget som tar kontakt med kommunen. Samtidig sier 25 prosent at kommunen tar initiativet. Det er med andre ord mange av respondentene som mener at foreningen og kommunen må dele æren for igangsettingen.
Kommunikasjonsprosessene og møteplassene som kan brukes av kommunene i kontakten med vellene strekker seg fra skriftlige høringer til budsjettmedvirkning, fremgår det. Arenaene spriker i graden av formalisering av møteform og deltakelse. De varierer også fra tradisjonell brevutveksling til uformelle kafémøter med åpen dagsorden.
I velundersøkelsen som er sentral i rapporten, ble det spurt om hvilke kontaktformer kommunen (evt. bydelen) bruker for å kommunisere og samarbeide med vellet. Skriftlige høringer kommer på topp, noe som samsvarer med bestemmelsene fastlagt i forvaltningsloven, plan- og bygningsloven og andre lover. Det er en form for enveiskommunikasjon som tilfredsstiller lokalforvaltningens behov for uttalelser i bestemte saker.