Flere klager på Skøyen områderegulering er ferdigbehandlet hos Statsforvalteren som valgte å ikke ta stiling, men overlate vurderingene til Kommunal- og distriktsdepartementet. Klagen fra Medvirkningsombudet (selvutnevnt) var ikke med over til Statsforvalteren. Det har vært like lett å finne ut av hvorfor som for Josef K. å finne ut av “Prosessen” sin, slik Franz Kafka dramatiserer. Her følger brevet fra Christian Sømme som for sikkerhets skyld ble skrevet – det kan jo hende at Statsforvalteren aldri vil svare eller bare avvise, så det gjelder å gjøre departementet oppmerksom på hva som står i spill.
Til Kommunal- og distriktsdepartementet (kopi Oslo kommune plan- og bygningsetaten, saksnr. 201414412 og/eller 202315804)
Statsforvalteren har oversendt sak – det er lenket til brev her https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2024600852&fileid=11518234
Som innbygger på Skøyen har jeg engasjert meg sterkt i den dårlige medvirkningen i denne saken. Har til og med utnevnt meg selv til Medvirkningsombudet (selvutnevnt) som et demokratiaktivistisk tiltak. Mer på medvirkning.no
I brevet skriver Statsforvalteren at de er i hovedsak enig med kommunen som mener at Skøyen områderegulering er hørt grundig flere ganger.
Det jeg kan si, er at folk i hele Norge møter motstand mot medvirkning fra forvaltningen. Kommunene sitter med makten og er enige med seg selv om at medvirkningen har vært god, enten det er private forslagsstillere eller seg selv.
De tar alle stort sett feil. Påstandene deres er veldig subjektive. Mange avfeiinger av medvirkning er direkte i strid med Kommunal- og distriktsdepartementets egen veiledning her https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/plan_bygningsloven/planlegging/fagtema/medvirkning/id2961720/?expand=factbox2961732 og her https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Medvirkning-i-planlegging/id764244/
Særlig kan ikke Oslo kommune, Statsforvalteren eller andre ha lest Kommunal- og distriktsdepartementets “Veiledning om enkeltbestemmelsene for medvirkning i planlegging etter plan- og bygningsloven» https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/plan/medvirkningsveileder/medvirkning_veileder_juridisk.pdf Her står det blant annet:
Enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning for alle berørte på mest mulig like vilkår. Det betyr at når det inviteres til medvirkning legger man til grunn universell utforming som strategi for inkludering av berørte i prosessen. Bestemmelsen støtter opp om den utfordringen som ligger i å oppnå deltakelse fra interesser og hensyn som ikke har klare talspersoner gjennom etablerte organisasjoner, eller andre berørte som krever spesiell tilrettelegging for å gi sin mening. Barn og unge er særlig fremhevet som en gruppe som må tas særlig hensyn til. Andre grupper kan være personer med nedsatt funksjonsevne, mennesker som ikke behersker norsk språk, nasjonale minoriteter mv. For grupper som er berørt, men som ikke kan delta direkte, må private forslagsstillere og planmyndigheter søke opplegg som er utformet slik at også disse gruppene kan delta. Etter lovens § 3-3 skal kommunestyret sørge for å ha en ordning som ivaretar barn og unges interesser i kommunal planlegging. Kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede og regionale og lokale brukerorganisasjoner kan også være viktige talerør.
Formuleringen er i samsvar med forarbeidene til dagens plan- og bygningslov. Av forarbeidene fremgår at man FØR utarbeidelse av loven hadde nøyaktig de samme problemene som vi innbyggere i dag har med å bli hørt gjennom medvirkning. Lovgiverne ønsket å endre på dette gjennom den nye plan- og bygningsloven. Dette er ingen påstand, det er fakta. Jeg har gjennomgått alle dokumentene og oppsummert det omfattende arbeidet rundt medvirkning her: https://www.medvirkning.no/forarbeidet-til-plan-og-bygningsloven/
Kan hende er det faktisk blitt enda verre generelt og i Oslo spesielt. Ikke minst så velges høringer – som er beregnet på de profesjonelle – som kanal også for innbyggere, mens lovens bokstav og Kommunal- og distriktsdepartementets veiledninger knapt følges.
Saken om Skøyen er imidlertid meget spesiell. Meg bekjent er det første gang en plansak klages inn med et vedlegg fra Oslo kommune kommunerevisjonen som påpeker mangler og til og med lovbrudd. I oversendelsen fra Statsforvalteren så har de ikke lagt med materiellet som jeg personlig har sendt som en klage på vedtaket av Skøyen områderegulering. Også dette er meget grundig. Jeg antar at de bare kommer til å avvise det direkte overfor meg og ikke sende dere, så jeg legger det ved (se vedlegg). Det er også nedlastbart fra Oslo kommune Plan- og bygningsetatens saksinnsyn. Vedleggene blir for store for å sende med e-post til dere, men her er lenke https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/docdet.asp?jnr=2023138091
Her har jeg dokumentert hele Skøyen-caset: https://www.oagal.com/slik-unndro-byrakratiet-folkevalgte-medvirkning-skoyen-omraderegulering/ om unndraging av medvirkning.
Det er et udiskutabelt sprik mellom Kommunal- og distriktsdepartements veiledning – som er basert på lovens bokstav og forarbeidene til denne – og Statsforvalteren og Oslo kommunes vurderinger. Dette spriket er dokumenterbart og åpenbart. Denne saken gir derfor departementet en mulighet til å representere det norske folk og ta en beslutning her som vil være veiledende for fremtidig medvirkning.
Tilliten til demokratiet er jevnt nedadgående og jeg syns dette er meget godt beskrevet i et grunnlovsforslag fra fem stortingspolitikere som ligger her https://www.oagal.com/wp-content/uploads/2024/09/dok12-201920-024.pdf:
Det representative demokratiet står sterkt i Norge. Likevel har valgdeltakelsen i stortingsvalg gått noenlunde jevnt nedover fra 85,4 pst. i toppåret 1965 til 78,2 pst. i 2017. Samtidig har andelen medlemmer og aktive medlemmer i politiske partier gått ned de siste 20 årene. Tilsvarende trender finnes i en rekke vestlige demokratier, hvor også den målte tilliten til politiske institusjoner går ned over tid. Samtidig er likevel trenden når det gjelder oppslutningen om demokratiske idealer, motsatt: oppslutningen styrkes. Dette kan derfor tyde på at borgernes demokratiske forventninger ikke innfris, og at det er institusjonene og systemene som ikke er demokratiske nok. (Kildereferanse: Norris, Pippa (2011) Democratic Deficit, Critical Citizens Revisi- ted, Cambridge University Press).
Forslagsstillerne mener at den beste måten å møte en slik farlig følelse av avmakt i befolkningen på er å gi mer makt. Utfordringer mot demokratiet må møtes gjennom et styrket demokrati. Dette kan løses gjennom et mer deltakende folkestyre som supplement til det representative demokratiet for å gi borgerne flere måter for selv å delta i demokratiet.
Igjen – jeg vil oppfordre departementet om å vurdere medvirkningen i denne saken grundig for å motvirke undergravingen av departementet/regjeringens egen veiledning og av Stortingets vedtak av den nye plan- og bygningsloven. Dere har i realiteten valget mellom å underkjenne folks rett til medvirkning etter plan- og bygningsloven eller å skjerpe inn at denne lovfestede direkte demokratiske rettigheten blir utøvd i fremtiden.
Vennlig hilsen Christian Sømme