Uønsket Paradis-stopp helt nødvendig

Byplanlegging i Norge er blitt erstattet av prosjektplanlegging hvor utbyggere har føringen med steds- og byutvikling. Innbyggere og brukere aksepterer ikke dette mer. Med loven i hånd krever de medvirkning.

De føler seg tatt ved nesen også i forhold til offentlige planprogrammer. Helt sentralt i dette er tilsynelatende små formuleringer om detaljer med voldsomme konsekvenser særlig om volumer og høyder i kommuneplaner.

Les i Kommunal-Rapport: Medvirkningen skal være reell – også i detaljplanleggingen.

Detaljformuleringene i kommuneplanene besegler ofte områders skjebne uten at innbyggere er oppmerksomme på det. Ettersom kommuneplaner etter plan- og bygningsloven skal utarbeides med relativt høy frekvens, kan også den politiske behandlingen gå litt for raskt og detaljene gå politkerne hus forbi. Med deres enorme saksmengde kan noe bli tatt for lett på også ubevisst.

Først når detaljreguleringer som Paradis påbegynnes kommer reaksjonene på volumer og høyder som allerede er bestemt i kommuneplanen og som utbyggere har planlagt ut i fra. Helt forutsigbart kommer da også krav om medvirkning i forhold til elementene i kommuneplanen – elementer som det burde ha vært egne medvirkningsprosesser rundt.

Kommuneplaner og reguleringsplaner (områderegulering og detaljregulering) er ikke byplaner. I mangel av slike overordnede og langsiktige planer vil innbyggernes siste skanse være retten til medvirkning.

Både kommuner og utviklere inviterer som hovedregel innbyggere til å medvirke om langt på vei ferdige planer. I stedet for å invitere innbyggere til dugnad i idéfasen før planene er lagt, holder de informasjonsmøter eller kjører skinnmedvirkningsprosesser hvor innbyggere blir invitert til å uttale seg om nesten ferdige planer.

Bare de mest naive vil tro at folk vil finne seg i slik manipulasjon. I Stavanger lyttet politikerne til folk. Paradis stoppet.

Det er samfunnsmessig uønsket. Paradis skal utvikles på den ene eller andre måten. Derfor er veien om områderegulering nå i prinsippet uønsket. Med en strømlinjeformet prosess fra en omforent byplan, gode medvirkningsprosesser knyttet til viktige detaljer i kommuneplanen og det samme helt fra idéfasen i detaljreguleringen kunne vi nå ha hatt noe utbyggere, innbyggere og brukere var mye enige om.

Da ville jobben for politikerne ha vært enklere og utbyggingen kunne ha realisert samfunnsbehov. Nå er det bare å krysse fingrene for at områdereguleringen skjer med medvirkning og på Stavangers premisser. Investorer trenger vi ikke å bekymre oss for, de kommer.