Hvordan vil en by som innbyggerne i større grad styrte utviklingen av, se ut? Temaet kunne neppe vært mer brennhett, for å bruke styreleder i Næringsforeningen Ådne Kvernelands ord, da han nylig omtalte Kåkånomics’ hovedkonferanse om nettopp byutvikling i medlemsbladet Rosenkilden.
De springende spørsmålene for by-debatten på Stavangeren i oktober var: «Hva er framtidens visjon for byregionen vår, og hvordan kan vi lage en attraktiv by som vi faktisk trenger, og som både medborgere og næringslivet vil ha og bruke?»
Økonomifestvalen tidligere i høst manglet ikke på eksperter i panelet som kunne bidra med sine erfaringer, visjoner og svar.
Hvor var innbyggerne?
«Men hvor var næringslivslederne, kommuneadministrasjonen og avisdebattantene?» spør Kverneland i sin kommentar. Jeg vet ikke hvor disse befant seg, men for debatten om byutvikling vil jeg tilføye: Hvor ble representantene for innbyggerne av?
Nei, ingenting var i veien med de innleggene som ble holdt, av blant andre nestor innen byutviklings- og arkitekturdebatten, Erling Dokk Holm, tidligere overborgermester Jens Kramer Mikkelsen i København, professor i innovasjonsstudier Rune Dahl Fitjar ved Handelshøgskolen ved UiS og byråd for næring og eierskap i Oslo, Kjetil Lund (Ap). Det skortet hverken på politikere eller fagfolk.
Men ordskiftet på scenen i Stavangeren kunne hatt flere stemmer; oppfatninger fra helt vanlige folk. I panelet kunne nabolag, beboere og velforeninger vært representert, om hvorvidt Stavanger-innbyggere opplever en reell mulighet for å medvirke og nå fram. Hva har skjedd i helt konkrete og omfattende saker om regulering, utbygging og tomtebruk? Det finnes jo flere lokale eksempler på at innbyggere har tatt til orde på vegne av sentrum, gater, torg, nabolag, bydeler og bomiljø.
Opprør i klimahovedstaden
Til neste år blir Oslo Europas miljøhovedstad. Byen blir et klimaforbilde for andre europeiske, urbane steder. Oslo har fått ry som en av Europas mest attraktive byer.
I Oslo pågår også et slags innbyggeropprør. 30 velforeninger og nabolagsgrupper har sluttet seg til en politisk nøytral koalisjon hvor hovedkravet er at innbyggerne blir reelt involvert i de store utbyggingssakene. Innbyggere oppfatter medvirkningen som for svak. «Byutviklingen skal ikke styres av utbyggere og markedskrefter», mener Beboeraksjonen Oslo, som ifølge aksjonens åpne Facebook-side har vedtatt fem prinsipper som krav for utarbeidelsen av den nye kommuneplanen:
- Byutviklingen må bevare levende nabolag og sikre riktig mangfold blant nye boliger. Boliger skapes og bevares for innbyggere, ikke utbyggere.
- Byutvikling skal tilpasses eksisterende bomiljø. Fortetting skal skje i samråd med nåværende beboere og i harmoni med eksisterende bebyggelse og med vektlegging av stedets egenart og historie.
- Byutvikling skal være velfunderte prosesser som tar tilstrekkelig med tid. Det nære samarbeidet mellom reguleringsmyndighet og utbygger skal balanseres gjennom transparens, medvirkning og sunne styringsprinsipper.
- Medvirkningsprosessene skal starte før planleggings-, konsekvensutrednings- og reguleringsarbeid gjøres kjent, og før oppstartsmøte avholdes.
- Full konsekvensutredning skal utføres før det tas beslutninger om større endringer.
Større og vakrere
Men det var ikke dette byrådet for næring og eiendom i Oslo, Kjetil Lund, hadde kommet til Stavangeren for å snakke om. Han sa at Oslo har blitt en større og vakrere by. Han beskrev et mer mangfoldig næringsliv og sa at byen skal legge til rette for 130.000 nye boliger i årene som kommer. Han sa at byen skal vokse innenfra, og at trafikkbehovet skal bli redusert. Det skal skapes mer rom for byliv, og arealet skal brukes mer effektivt.
Han sa også at det vil ha noen implikasjoner. Folk må bo høyere, trangere, tettere og i nærheten av kollektivtrafikk, la han til. Og disse miljøgrepene er det ikke vanskelig å være enig med ham i.
Men flere enn utbyggere og politikere må nå fram i beslutninger om hvordan fortettingen skal skje. Plan- og bygningsloven gir innbyggere rett til å komme med innspill. Men ikke mer enn det. Og da blir spørsmålet: Har folk i realiteten noe de skulle ha sagt? Hvor ofte blir store utbygginger dramatisk endret som følge av folke- og innbyggerengasjement?
I Oslo opplever beboere at utbygginger er for ensidig orientert mot volum, at dette går på bekostning av kvalitet, og at det i liten grad blir tatt hensyn til bo-stabilitet. Som alle midler mot et uttalt mål kan også fortetting gjøres på fornuftig eller helt uvettig vis. Når færre familier får egne hager, vil for eksempel tilgangen til parker og lekeområder i nærheten bli enda viktigere, hvis barn og unge fortsatt skal være ute. Likevel viser forskning, gjengitt på forskning.no, at folk i de tettest bebygde områdene i Oslo er minst fornøyd med tilgangen til parker og friområder for barn.
Finnes knapt demokrati
Hvordan miljøhovedstaden oppleves, er å leve i og ser ut er det i alle fall flere oppfatninger av. Det er fristende å sitere sosiolog og samfunnsdebattant Kjetil Rolness’ Facebook-post etter en befaring i nye Bjørvika:
«[…] Men likevel får man en følelse av tristhet og avmakt. Her har det skjedd for mye, for fort, og som vanlig må byens borgere bare godta at byrommet endres av krefter og aktører vi knapt kjenner, og som har sine egne agendaer. På feltet arkitektur og byutvikling finnes det knapt informasjon, bevisstgjøring, debatt eller demokrati. Eller kanskje er det vår egen feil, at vi ikke involverer oss»?
Kanskje er det nettopp det?
Innlegget sto i Stavanger Aftenblad i desember 2018 og er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.